Hver gang samtalepartneren min finner ut at jeg bodde i den norske hovedstaden, forutser jeg hva deres neste setning blir. “Åh, det må være veldig fint der, ikke sant?” Vel ja, det er fint, det er ingenting å skamme seg over. Det er ikke noe bedre enn dette!

Da jeg tidlig på 1990-tallet landet på Forneby lufthavn (som de stengte i 1998 fordi beboerne i de fem nabohusene var for plaget av flystøyen!) og jeg gikk nedover hovedgaten, Karl Johan, byen var ennå ikke det store science fiction-arkitektoniske prosjektet som den er i dag.

Nordmenn har aldri gjemt seg og er til og med stolte av at de er en bondenasjon – det norske ordet for bonde, som ikke har noen negativ klang.

For bare tjue år siden var hovedstaden deres mer rustikk, upretensiøs og blottet for glamour eller pomp. De få gode kafeene tilbød kun filterkaffe – ingen fancy ting som macchiato, frappuccino og dobbel mokka.

Bare en håndfull store designermerker hadde åpnet butikker på Main og i Oslo by, et av de tre kjøpesentrene på den tiden. Noe som betydde at for å kjøpe en Cavalli-kjole med leopardtrykk, måtte du enten reise til Milano eller be naboen om å lage deg en fra et snitt fra et motemagasin.

Vel, ja, men den gang kom turistene hovedsakelig til Oslo for den mystiske skjønnheten i fjorden som byen ligger i, for den storslåtte utsikten fra den hjertestoppende Aker Brygge brygge, og, selvfølgelig, for en av de mest berømte utendørs skulpturgallerier i verden – Vigelan Park.

I dag er Oslo et vidunder av futuristisk arkitektur. På bare to tiår har byen vokst og endret seg til det ugjenkjennelige. Operahuset, et av byens moderne symboler, reiser seg midt i havet som et isfjell av marmor og glass.

Forresten, bare fra byggingen av dette bygget kan man forstå mye om mentaliteten til nordmenn – byggearbeidene startet i 2003 og ble fullført i 2007 – foran skjema og cirka 52 millioner dollar mindre enn den avtalte verdien på cirka 760 millioner dollar. Veldig kjedelig, ikke sant?

Et annet høydepunkt på listen over eksempler på moderne arkitektur som har fullstendig redefinert Oslos skyline er Barcode, en serie høye, smale bygninger i Björvika-distriktet som sett fra himmelen ligner en strekkode på grunn av det lille mellomrommet mellom dem. . Og selvfølgelig, hvis du vil bli gal, må du absolutt se Astrup Fearnley-museet. Kanskje bare ute!

Bygningen er tegnet av italieneren Renzo Piano og består av tre paviljonger forbundet med et glasstak i form av et masteseil. Og generelt “nye skjønnheter, nyere og nyere, med hvert utseende”…

Jeg vil advare deg om at Oslo ikke er et passende reisemål for følgende kategorier av bulgarske turister: mennesker med selvfølelse til «borgere», moteguruer som ikke kombinerer flipflops og tøfler, motstandere av urban multikulturalisme, elskere av en stillesittende livsstil, bankdebitorer og selvfølgelig alkoholikere.

Nordmenn er så sjenerte til å være uvelkomne, de kler seg dårlig og på fredagskveldene drikker de øl og brennevin.

Oslo overrasker også med et sommerklima radikalt annerledes enn det utenlandske turisten er mentalt forberedt på. Mens du i en annen skandinavisk hovedstad, København, selv med de mest optimistiske prognosene, ikke bør gå ut uten paraply, sandpapir eller i det minste en plastpose å sette på hodet om nødvendig, er det i Oslo obligatorisk å smøre solkrem på hode. utsatte deler av kroppen din hvis du ikke vil brenne deg på en tanktopp. Eller joggesko.

En annen “irriterende” ting med Oslo, foruten at sommeren kan være uvanlig varm, er at de overdriver grøntområdet.

I et forsøk på å leve i harmoni med naturen, har byens byutviklingsplan gitt 76 trær, tre anlagte områder og minst tre kyr for hver innbygger og turist.

For lokalbefolkningen selv er det ingen større og mer tilfredsstillende tidsfordriv enn å “smelte sammen med naturen”. Derfor bruker de logisk nok hvert ledige minutt til å gli inn i naturen. Noe som i bunn og grunn i stor grad motsier min personlige idé om hvordan man kan tilbringe tiden mest mulig fullstendig og behagelig, nemlig ved å sitte på barer, kafeer og puber.

Da jeg skrev «puber», tenkte jeg umiddelbart på det kanskje mest alvorlige problemet som en person av mine vaner møter i Norge. Først og fremst alkoholprisene. Og for det andre manglende evne til å kjøpe alkohol på Vinnmonopolet etter klokken 6 på hverdager, etter klokken 15 på lørdag og ikke i det hele tatt på søndag. Dette faktum er selvfølgelig en kilde til daglig stress.

Og til slutt, det som irriterer folk som oss bulgarere mest, som har en naturlig, kulturelt og etnisk betinget tendens til misunnelse, er at det bor så mange rike mennesker i Oslo at de ikke kjenner pengene sine.

Men til tross for dette fortsetter de å pendle til jobb enten med sykkel eller trikk, og deres utrolig dyre biler og yachter parkerer i private garasjer og marinaer. Hvordan ikke bli gal av denne tanken og klappe Oslo-millionærene ved første anledning?

Så hvis du ikke tilhører noen av kategoriene bulgarere nevnt ovenfor, og til tross for grøntområder og den brennende solen, bestemmer du deg for å gå dit, du er på rett vei! Og ikke glem at det var jeg som fortalte om Astrup Fearnley-museet!