En stor retrospektiv utstilling av verkene til Edvard Munch (1863-1944) i Paris presenterer malerier lite kjent for allmennheten, melder AFP, sitert av BTA.
The Scream er verket med ikonisk status som formørker resten av arbeidet til den norske kunstneren. Musée d’Orsay i Paris viser nå Munchs Vampyrkvinner, en del av Life, Love, Death-syklusen. Utstillingen, som åpner i dag, representerer en reise gjennom de mest intime lerretene fra forfatterens seksti år med skaperverk.
I løpet av sin levetid malte kunstneren i Norge, men også i Paris og Berlin. Femti av de mest kjente maleriene, samt en viktig syklus av tegninger og trykk, er utlånt fra Edvard Munch-museet i Oslo.
«Skriket» er ikke et isolert bilde. Den ble malt på 1890-tallet og er en del av et storstilt arbeid som spenner over midten av 1900-tallet, forklarer utstillingsarrangør Claire Bernardi.
Utstillingen viser portretter av kvinner, menn og barn som danser på broer med silhuett, samt den første skissen av Skriket. Det er denne skissen, den første av fem, som viser at dette ikoniske maleriet ikke er et isolert verk, men en del av syklusen til all kreativitet, sier Bernardi.
Maleriene i utstillingen er gruppert etter tema og leder besøkende gjennom kjærlighetens fødsel, fremveksten av sjalusi, fortvilelse, en dyp følelse av angst og til slutt døden. Munch viser ikke døden som et mål, men som en gjenfødelse.
Lerretene, viet kvinneportretter, viser også sorg – kunstneren mistet sin mor i en alder av fem, sin eldre søster på fjorten år. Utstillingen fordyper publikum i Munchs kjærlighet til teater og hans utrettelige sysler. På den tiden anså nazistene hans arbeid som «degenerert».
Paris-utstillingen presenterer også en serie malerier, som inntar en sentral plass i Munchs arbeid, viet kjærlighetens fødsel. Kunstneren kaller denne serien «Livets frise» og stiller ut maleriene side om side. I sentrum av denne syklusen er “Vampyr”-maleriet, som viser en kvinne med langt rødt hår som kysser halsen på en mann. Dette “vampyr”-temaet er karakteristisk for Munch og finnes ikke i arbeidet til hans samtidige. Kvinnen er et hovedtema i Munchs malerier, sårbart, melankolsk, gledesfylt eller fjernt barn og ungpike.
