Kommersiell utnyttelse av en tragedie fortsatt på overflaten eller en velkommen påminnelse om at demonen fortsatt er i live? Den første filmatiseringen av Utøyas drama deler de overlevende fra denne massakren, som mejet ned dusinvis av tenåringer i Norge i 2011.
Presentert for første gang mandag på Berlinalen, «U-22. juli» sporer gjennom den unge Kaja, en 19 år gammel fiktiv karakter, de 72 uendelige minuttene der høyreekstremisten Anders Behring Breivik sporet opp og drepte paniske ungdommer, fanget på en holme ved Oslo, 22. juli 2011. Nordmannen avfeide raskt ideen om en dokumentar. “Med fiksjon kan vi kanskje fortelle noe som er nærmere virkeligheten” bare ved å fokusere på noen få vitnesbyrd.
Blodbadet rettet mot en Labour Youth sommerleir etterlot 69 døde, de fleste av dem tenåringer. Regissør «Erik Poppe gjør mitt livs verste mareritt til underholdning»sa Kent Rune Pedersen, en av de overlevende fra massakren, som sier han fortsatt er hjemsøkt av “flashbacks, drømmer, lyder, skrik og bilder”.
«Jeg forstår at andre er klare (…) til å legge denne dagen bak seg. Det har jeg stor respekt for»skrev han i en spalte i juni 2017. “Det jeg ikke respekterer er de som lukter en måte å gjøre denne tragedien om til penger”. Kontaktet på mandag av AFP, ga han seg ikke: «uaktuelt å gå på kino for å se en slik film».
En film “som gjør deg veldig ukomfortabel”
Blant de rundt 300 overlevende og pårørende til ofrene som gikk med på å se på «U-22. juli» — i nærvær av helsepersonell — før han deltar i konkurransen på festivalen i Berlin, er det ikke alle som deler hans mening.
“Det er en veldig ubehagelig film, men det må være slik at folk forstår hva som skjedde den dagen”anslår Tore Remi Christensen, som slapp unna drapsmannen ved å gjemme seg på et toalett. “Det er definitivt ikke underholdning”.
«Det er viktig at denne historien kommer ut nå og ikke om 50 år, slik at den holder seg til virkeligheten så mye som mulig. Spesielt siden de samme djevelske kreftene slår rot over hele verden. Det haster derfor å avdekke konsekvensene vi er utsatt for.»sa han til AFP.
Viser historie “fra unge menneskers side”
Breivik, som i dag kaller seg Fjotolf Hansen, ga ofrene sine skylden for å ha laget sengen for et flerkulturelt samfunn. Den 39 år gamle ekstremisten, som drepte åtte andre mennesker samme dag i et bombeangrep i Oslo, soner en fengselsstraff på 21 år som kan forlenges på ubestemt tid.
For å bringe prosjektet sitt på skjermen, sørget Erik Poppe for å konsultere overlevende og bygge broer med ofrenes støttegruppe. «Jeg ønsket å vise (historien, red.anm.) utelukkende fra unge menneskers side»understreket han mandag i den tyske hovedstaden.
Filmen viser nesten ingenting av drapet, med unntak av skadde eller døende unge mennesker. Den fokuserer på de plagsomme lydene og følelsene til unge mennesker som kjemper for å overleve på øya. Av skytteren ser vi bare en silhuett i det fjerne. For ikke å vekke vonde minner, ble filmen spilt inn på en øy nær Utøya, men ikke på location, med stort sett amatørskuespillere.
Til å begynne med skeptisk til ideen om å tilpasse et slikt drama for skjermen, sa presidenten for ofrenes støttegruppe at hun ble vunnet over resultatet. Angrepene i 2011, “det var et forsøk på å angripe demokratiet vårt”forklarer Lisbeth Kristine Røyneland, som mistet en 18 år gammel datter på Utøya. «Jeg vil at vi ikke skal glemme. Høyreekstremisme er på fremmarsj i Europa, i Norge, overalt… For samfunnet er det derfor en veldig viktig film”.
Tre andre filmer eller serier planlagt om dette dramaet
Etter «U-22. juli»som slippes 9. mars i Norge, ventes tre andre filmer eller serier om dramaet i år og neste år, bl.a. “Norge” av briten Paul Greengrass sendt på Netflix.
“Uansett når disse filmene kommer ut, nå eller ti år fra nå, vil det alltid være noen som synes det er for tidlig.”understreker fru Røyneland.
“Vi sa derfor til oss selv at den beste måten å handle på var å samarbeide og etablere et rammeverk slik at menneskene som er berørt av tragedien kan føle seg vel når de ser disse filmene.”.
