Ved aksept vil NHIF måtte inngå kontrakt med alle medisinske institusjoner, allmennleger, tannlegespesialister med offentlige kontrakter, uten kriterier for dette og uten evalueringssystem

Det kan også være stoffmangel ettersom det er uklart hvordan auksjonen skal gjennomføres, sier eksperter

Endringer i lov om offentlige anskaffelser er i ferd med å endre helsevesenet i vårt land fundamentalt. De legges ut for offentlig diskusjon på nettsidene til Finansdepartementet.

Endringene stiller et stort spørsmålstegn ved hvordan avtalepartnerne – sykehus, leger og tannleger – vil fortsette arbeidet med Folketrygdkassen.

Endringene inkluderer: “I art. 14 paragraf 8 og 9 er opphevet.” En titt på loven viser at artikkel 14 i gjeldende lov sier:

Kunst. 14. (1) Offentlige entreprenører håndhever ikke loven:

(8) (Endret – SG nr. 102 av 2018, med virkning fra 01.01.2019) Loven gjelder ikke:

1. de kontrakter Statens helsetrygdkasse inngår med helsepersonell i henhold til art. 58 i helsetrygdloven;

2. kontrakter inngått av Statens helsetrygdkasse for betaling og forhandling av rabatter for:

a) medisiner, medisinsk utstyr, høyt spesialiserte apparater/enheter for individuell bruk;

b) (Gjelder fra 01.01.2020) hjelpemidler, apparater og fasiliteter for personer med nedsatt funksjonsevne.

Artikkel 58 i lov om helseforsikring er som følger:

Tilbydere av legehjelp i denne lovs forstand er medisinske institusjoner eller deres sammenslutninger i legeinstitusjonslovens forstand, med unntak av medisinske institusjoner i art. 8, para. 1, pkt. 5 i legeinstitusjonsloven, og Nasjonale sentra for folkehelsespørsmål etter helseloven.

Dermed ser det ut til at dersom de aktuelle endringene i lov om offentlige anskaffelser vedtas, vil NHIF måtte inngå avtale med alle medisinske institusjoner i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Det står imidlertid ingen steder i lovforslaget hvordan dette skal gjøres. Selve ideen om at sykehus ber om en kontrakt med fondet under PPA er absurd, sier eksperter. Det er ikke kjent på hvilke kriterier medisinske institusjoner vil inngå kontrakter med forsikringsfondet. Det er ingen måte å evaluere dem med tanke på kvaliteten på tjenesten som tilbys, siden det ikke finnes noe evalueringssystem.

For medisiner og medisinsk utstyr har NHIF foreløpig heller ikke gjort offentlige kontrakter, da de betaler for dem basert på behandling, enten det er på sykehus eller hjemme. Tannleger og spesialister i prehospital omsorg vil også måtte inngå sine kontrakter under PLO.

Alt dette vil føre til kaos i systemet. Å inngå kontrakter mellom NHIF og dets avtalepartnere vil være ekstremt vanskelig. Kriteriene for hvem som skal inngå kontrakt og ikke, er uklare og vil være grobunn for korrupsjon. Påskuddet for de aktuelle endringene er harmonisering av vårt lovverk med europeisk lovgivning, men det finnes ikke et slikt helsesystem i Europa som tilbyr sine tjenester etter offentlig orden.

Og hovedproblemet – betyr dette at den mulige vedtakelsen av lovforslaget vil føre til umiddelbar oppsigelse av kontrakter mellom medisinske institusjoner? Og i så fall, hvordan vil bulgarske pasienter bli behandlet inntil dette problemet er løst, siden NHIF ikke vil ha juridisk grunnlag for å betale for aktivitetene som utføres av sykehusene?

Det er også uklart hvordan offentlige anskaffelser av legemidler og medisinsk utstyr vil foregå, da NHIF i dag betaler den laveste prisen uansett. Offentlige anskaffelsers bindende karakter kan føre til knapphet eller forsinkelser i anskaffelser ved anbudskonkurranse.

Om det rett og slett er en forglemmelse og feilen rettes raskt og smertefritt, eller om det er en endring som har til hensikt å fullstendig endre helseforsikringsfilosofien i vårt land, får det se etter 25. juni, når dokumentets offentlige debattperiode utløper. .

Du kan se hele regningen her.