Vi snakker ofte om import av russisk gass til Europa, men la oss huske at for Frankrike er det Norge som er den klart ledende gassleverandøren. Globalt er det skandinaviske landet 3e naturgasseksportør bak Russland og Qatar(1).
I dette sammendragsnotatet på engelsk, den amerikanske EIA (energiinformasjonsadministrasjonen) tar oversikt over reservene og produksjonen av hydrokarboner i Norge samt organiseringen av disse sektorene. Det minnes spesielt om at nesten 95 % av landets olje- og gasseksport går til resten av Europa.
Norge er den desidert største produsenten av olje og gass i Europa. Oljeproduksjonen har imidlertid gått ned de siste årene (i motsetning til gass), og falt fra 3,4 millioner fat per dag (Mb/d) med råolje og andre flytende hydrokarboner i 2001 til 1,96 Mb/d. i 2015. Mange norske felt har nådd modenhet og investeringer i leting falt i 2016 med fallende hydrokarbonpriser.
Den norske regjeringen har lagt svært gunstige økonomiske betingelser for olje- og gassleting: Siden 2005 har 78 % av kostnadene knyttet til leting blitt refundert til selskaper. Ifølge analytikere vil flere funn av store forekomster trolig øke norsk oljeproduksjon etter 2020. Johan Sverdrup-feltet, det største funnet i verden i 2011 (med utvinnbare reserver på 1,7 til 3 milliarder fat ekvivalent olje), kan særlig være satt i bruk i slutten av 2019 med et produksjonsmål på 550 000 til 650 000 fat per dag.
Utover disse produksjonsdataene, la oss påpeke at to blandinger av norsk olje (fra Ekofisk- og Oseberg-forekomstene) delvis er tatt i betraktning ved prissettingen av «Brent», referanseråoljen på markedene. Europa, Afrika og Middelhavet.
Hydraulisk energi står også for 97 % av Norges elektrisitetsproduksjon. Fra slutten av 1990-tallet dannet landet et enkelt marked med Sverige, Finland og Danmark, og gjorde dermed utveksling av elektrisitet (delvis fra intermitterende kilder) lettere innenfor dette området. Den norske systemoperatøren Statnett bygger for tiden ytterligere elektrisitetsforbindelser med Tyskland og Storbritannia, som forventes ferdigstilt i henholdsvis 2019 og 2021.
