22. juli er det ett år siden to bombeangrep i Norge, der høyreekstreme Anders Breivik drepte 77 mennesker.

Han sprengte først et regjeringsbygg i Oslo, deretter drepte han dusinvis av ungdommer på den lille øya Jutøya, der ungdomsfløyen i Arbeiderpartiet holdt sommerleir.

Angrepet har blitt beskrevet som landets dødeligste angrep siden andre verdenskrig.

Angrepet i Norge har endret oppfatningen av terror i stor grad. Det stereotype bildet av terroristen som islamsk fundamentalist har blitt knust. Denne gangen viste angriperen seg å være en høy russisk skandinavisk som hevdet å forsvare landet sitt mot multikulturalisme, husket Dnevnik og refererte til en BBC-kommentar.

Umiddelbart etter angrepet og i dagene som fulgte var reaksjonen fra den norske befolkningen og regjeringen på dette brutale angrepet unik.

Titusenvis av nordmenn tok til Oslos gater, sang og bar blomster, deres budskap var: “Hvis én person kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen.”

– Norges svar på volden vil være mer demokrati, mer åpenhet og større politisk deltakelse, sa statsminister Jens Stoltenberg, som ser ut til å ha holdt ord.

Det er ikke gjort endringer i lovene for å utvide makten til politiet og sikkerhetstjenestene, lovgivningen om terrorisme har forblitt den samme og det er ingen spesielle bestemmelser for rettssaken mot de som er anklaget for aktiviteter som terrorister.

Kameraer i Oslos gater er fortsatt sjeldne og politifolk bærer kun våpen med spesiell tillatelse. Til og med inngangen til parlamentet forblir åpen og ubevoktet.

– Parlamentet er lett å komme inn i, og vi håper det forblir slik, sa Ap-parlamentsmedlem Lise Kristofferson.

Hun er overbevist om at folk ikke vil at det skal vedtas lover som begrenser deres grunnleggende rettigheter og krenker deres personlige rom, selv om Anders Breivik klarte å planlegge og gjennomføre dobbeltangrepet relativt enkelt.

Morderen fikk også en rettferdig rettergang, som enhver annen kriminell i Norge.

Da saken startet i april, noterte medier verden over hvordan dommerne tok hånden til Anders Breivik og hvordan han hadde mulighet til å snakke langt og detaljert om motivasjonene sine og hva han hadde gjort nøyaktig 22. juli.

Samtidig, noen få meter fra ham, i rettssalen, var overlevende og pårørende til de døde.

Noen fryktet at retten ved å gi en plattform til hans islamofobe synspunkter risikerte at ekstremisten skulle vinne terreng.

BBC konstaterer at det er flere høyreekstreme partier i Norge som åpent motsetter seg muslimer som ønsker å immigrere til landet.

Men ifølge advokat Kato Schiotz er det den transparente rettsprosessen som gjør at nordmenn kan dømme Anders Breivik selv.

“Jeg tror Anders Breivik har gjort mer skade enn nytte for det høyreekstreme politiske spekteret. I dag har hans ideer mindre støtte enn noen gang,” sier Schiotz.

Dette underbygger tesen om at Norge i fjor foreslo en alternativ modell for bekjempelse av terrorisme.

– Den eneste måten å bekjempe terrorisme på er å vise at vi er bedre enn dem, sa Jan Egeland, som jobbet i UD og nå er visedirektør i Human Rights Watch.

“Deres (terroristenes) idé er å skape sjokk og frykt, å få oss til å forlate våre liberale verdier og lokke oss inn på den mørke siden av feltet. Vi må ikke la dem lykkes,” la han til.

Det er foreløpig ikke kjent om Anders Breivik blir erklært utilregnelig. Det var flere medisinske undersøkelser som motsa hverandre. Den høyeste straffen han kan risikere er 21 års fengsel. Denne perioden kan imidlertid forlenges.

Egeland er svært kritisk til hvordan andre land, særlig USA, håndterer terrortruslene de står overfor. Han hevdet at metoder som spesielle fengsler som Guantanamo Bay og bruk av tortur hadde motsatt effekt. “Hele den amerikanske kampen mot terrorisme har mistet sitt moralske grunnlag,” sa han.

“Når en nasjon er under konstant trussel og har hærer over hele verden, er dynamikken til terrorisme annerledes,” bemerker den amerikanske sikkerhetsanalytikeren Marco Vicencino.

“I et land som Norge blir terrorisme sett mer fra et rettshåndhevelsesperspektiv. I USA er perspektivet mer militært, det til en nasjon under angrep,” la han til.

Egeland innrømmer at han ikke er sikker på hvordan den norske regjeringen ville ha reagert dersom de to bombeangrepene hadde blitt utført av et terrornettverk som Al-Qaida, slik man først mistenkte.

Han mener imidlertid fortsatt at Oslos respons er bedre enn USAs.

“Jeg tror ikke vi ville ha annonsert at vi ønsket å gå til den mørke siden, begynne å torturere og foreslå provokasjoner til folkeretten som Guantanamo. Men jeg lurer på om vi ville ha bestått testen,” sier han.