Fremtidsbiblioteket i Oslo er et 100 år gammelt kunstprosjekt som lagrer manuskripter som ennå ikke er publisert eller offentliggjort. Siden 2014 har den skotske kunstneren Katie Paterson, hennes norske motpart Anne Beate Hovind og en gruppe tillitsmenn årlig invitert en anerkjent forfatter til å sende inn et manuskript. Denne bestillingen er planlagt å vare til 2113.
Så, 100 år senere, i 2114, vil de 100 bidragene trekkes ut og publiseres. Og gjett hva? De vil bli forvandlet til papir levert av en liten skog plantet i nærheten av museet, hvis planter er bare 3 meter høye i dag, men som 100 år senere vil være viltvoksende trær. Disse trærne vil bli omgjort til papir for å publisere samlingen.
Margaret Atwood, som skrev en historie kalt Scribbler Moon, var den første som sendte inn en tekst. Verk av den engelske romanforfatteren David Mitchell, den islandske poeten Sjón, tyrkiske Elif Shafak, sørkoreaneren Han Kang og den vietnamesisk-amerikanske poeten Ocean Vuong er også en del av samlingen.
Ifølge CNN kom den zimbabwiske forfatteren Tsitsi Dangarembga og den norske forfatteren Karl Ove Knausgaard i år til skogen for å levere sine historier (sammen med de hjemvendte forfatterne Mitchell og Sjón). Forbud mot å avsløre innholdet i verkene sine, kunne de bare dele titlene: Dangarembga kalte sin Narini og hans esel – Narini stammer fra et zimbabwisk ord som betyr «uendelig» – mens Knausgaard sendte inn en mer gåtefull, ganske enkelt: Den blinde boken .
Manuskriptene skal oppbevares i et århundre i glassskuffer i et skjult hjørne av Oslos hovedbibliotek. De vil være gjemt i et lite trehvelv eller lagerrom, kalt “Silent Room”, frem til utgivelsestidspunktet i 2114.
