Selve byggingen ble forsinket i flere måneder av miljøhensyn, men krigen i Ukraina endret holdningen til den
Foto: Bloomberg LP
I en offisiell seremoni i dag (27. september) vil Polen innvie den nye gassrørforbindelsen til bunnen av Østersjøen – Baltic Pipe. Det forventes å gå i kommersiell drift i oktober.
Rørledningen er 900 kilometer lang og har en kapasitet på 10 milliarder kubikkmeter gass per år, godt under volumene til det russiske Nord Stream-prosjektet, hvis rute er litt over 1200 kilometer, men som har som mål å diversifisere kilder og garantere energisikkerhet i Polen og Danmark, som leverer gass direkte fra Norge, melder den polske utgaven av Business Insider.
Ideen ble født for 21 år siden, da Jerzy Buzek var statsminister i Polen. Selve byggingen startet i 2020, etter å ha blitt forsinket i flere måneder av miljøhensyn og frykt for at prosjektet ville forstyrre habitatene til flaggermus og andre beskyttede arter.
Tross alt, i mars 2022, det vil si kort tid etter starten på den russiske militær aggresjon i UkrainaProsjektet har fått offisiell godkjenning fra danske myndigheter og implementeringen er fremskyndet for å overholde den opprinnelige tidsplanen.
Prisen på gassrørledningen er 1,6 milliarder euro, med midler fra den polske kollektivtransportoperatøren Gaz System og dens danske partner Energinet. Prosjektet nyter også godt av europeisk finansiering, legger publikasjonen til.
Men er Baltic Pipe nok til at Polen kan erstatte russisk gass fullstendig? Svaret på dette spørsmålet er ikke lett. I 2021 importerte landet 9,9 milliarder kubikkmeter gass fra Gazprom, men i teorien er kapasiteten til den nye gassrørledningen tilstrekkelig og problemet med forsyningsavbrudd er løst.
Men først ved Baltic Pipe vil gå inn kun 2-3 milliarder kubikkmeter per årmed full kapasitet som forventes nådd i 2023. Selv da hindrer europeiske regelverk Polen i å bruke full kapasitet – landet reserverer 78,8 % av total kapasitet, mens resten er forbeholdt konkurrenter.
Gassrørledningen er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for forsyning – det polske gasselskapet PGNiG har 62 gasskonsesjoner i Norge, men deres produksjon forventes å være rundt 3 milliarder kubikkmeter i 2022. Resten må komme fra markedet. I mai i fjor signerte selskapet en kontrakt med det norske selskapet Equinor om levering av 2,4 milliarder kubikkmeter i 2023. Dette betyr at med egne forsyninger og forsyninger fra danske operatører (totalt 4,5 milliarder kubikkmeter planlagt for neste gang år), vil Polen fortsatt mangle ca. 1 milliard kubikkmeter for å fylle rørledningens reserverte kapasitet.
Men det er langt fra det største problemet for Baltic Pipe. Leveranser under den er koblet til en annen gassrørledning – Europipe II, som i dag leverer gass fra Norge til Tyskland. I følge kommentarer i Polen booket ikke PGNiG kapasitet på denne rørledningen i tide, og det er nå spørsmål om forsyninger. Imidlertid siterte selskapet en kunngjøring fra operatøren av Europipe II, som sa at det økte kapasiteten, som ville transportere gass til Tyskland samt Danmark og Polen.
Hvordan nøyaktig øker kapasiteten fordi det ikke er investeringer i infrastruktur, men det er ingen forklaring, Business Insider kommenterte også. Ifølge operatøren av Europipe II vil forbindelsen med selve Baltic Pipe øke strømmen til den nye grenen av installasjonen. Det er nok å opprettholde gasstrykket ved inngangen til rørledningen, la de til.
I Polen kommenterer de også at prosjektet er finansiert av EU, og norske og danske operatører vil ikke godkjenne en så stor investering dersom de planlagte parameterne ikke kan nås.
Foreløpig mottar ikke Polen gass direkte fra Gazprom, men samtidig har strømmen fra Yamal snudd siden slutten av 2021, og landet mottar faktisk gass fra Tyskland. Med nedstengningen av «Yamal» og «Nord Stream 1» fra september 2022 mottar Sentral- og Vest-Europa i dag kun ekte gass via Ukraina, og dette i redusert volum. Russland leverer også gass til Europa via Turkish Stream.