I desember 2022 avviste EUs råd Bulgarias og Romanias tilslutning til Schengen, Østerrike stemte mot de to landene og Nederland mot Bulgaria.

I midten av juli vedtok Europaparlamentet en resolusjon som ber kommisjonen vurdere de økonomiske tapene, tapt fortjeneste og miljøskader som Romania og Bulgaria har lidd siden juni 2011 på grunn av avslaget på å bli med i Schengen. .

Vetoet pålagt, i tillegg til underkjennelse, fører også til leting etter alternativer. En av dem er opprettelsen av et mini-Schengen, som Romania, Bulgaria og Hellas skal være medlemmer av.

Spesielt intervju med Victoria Petrova med Rumensk MEP Eugene Tomac – medlem av gruppen til Det europeiske folkepartiet (kristelige demokrater), og med den bulgarske MEP Emil Radev fra GERB/EPP om ideen.

– Kan du forklare ideen om å lage en mini-Schengen?

Eugene Tomac: Mini-Schengen er vårt svar på den enorme urettferdigheten som ble begått mot mer enn 25 millioner rumenske og bulgarske statsborgere 9. desember 2022, da EUs råd igjen avviste våre lands tilslutning til Schengen-området. Ideen om å fjerne grensene mellom våre land, Romania og Bulgaria, er allerede presentert. Men etter min mening bør vi gå lenger med et slikt initiativ, og jeg vil foreslå at vi også inkluderer Hellas i dette rommet.

Foto: Facebook/Eugen Tomac

– Tror du dette er mulig, siden bare Bulgaria og Romania er utenfor Schengen-området og Hellas er i Schengen-området. Skaper ikke det en kollisjon?

– Hellas har ikke en direkte grense til noen andre EU-medlemsstater, derfor er det kun nødvendig med en trepartsavtale mellom deltakerstatene. Godkjenning fra EU-kommisjonen er ikke engang nødvendig. Bare gi beskjed til kommisjonen. Jeg tror ikke en slik avgjørelse gjør noen ukomfortable. Dette er en naturlig løsning som våre regjeringer kan ty til, gitt ydmykelsen og urettferdigheten som rumenske og bulgarske borgere har blitt utsatt for.

– Når tror du dette kan skje?

– Fra mitt ståsted bør dette iverksettes umiddelbart. Romania, Bulgaria og Hellas kan løse dette problemet takket være en trepartsavtale. Det er et spørsmål om politisk vilje, og varigheten avhenger av hvor raskt en avtale kan oppnås. Det er da tilstrekkelig å melde vedtaket til Kommisjonen.

– Hvordan vil mini-Schengen fungere med det virkelige Schengen?

– Et mini-Schengen vil fungere som det større Schengen-området – samme regler, samme forpliktelser – denne gangen inkludert Romania og Bulgaria, samt Hellas.

– Hva blir fordelene for Romania og Bulgaria?

– Hovedgevinsten er bevegelsesfriheten som våre innbyggere har krav på og som de har vært frarøvet for lenge. For det andre vil rumenske og bulgarske selskaper ikke lenger tape penger. Hvert år taper Romania mer enn 10 milliarder euro på grunn av grensekontroll. Og så spør jeg: kan rumenske og bulgarske selskaper fortsatt konkurrere på lik linje med andre EU-land på det europeiske markedet? Selvfølgelig ikke, og det er urettferdig.

– Tror du ideen din vil få støtte?

– Jeg tror ideen min vil finne passende støtte fordi den kommer alle til gode. Det er i våre lands interesse å tilby innbyggerne våre rett til å bevege seg fritt i Europa, våre gründere til å dra nytte av like vilkår på det europeiske markedet og å sette dem i stand til å utvikle sine virksomheter.

– Hvorfor tror du vi ble stoppet for Schengen – av politiske, økonomiske, religiøse og etniske årsaker?

Eugene Tomac: Tydeligvis av politiske årsaker. I dag har Østerrike absolutt ingen gyldige argumenter for å nekte oss adgang til Schengen-området. Alle eksperter har bekreftet at Romania oppfyller alle Schengen-kriteriene. Den østerrikske regjeringen siterer falsk migrasjonsstatistikk og spiller et anti-europeisk spill som EU ikke bør tolerere.

Ifølge GERB/ENP-parlamentsmedlem Emil Radev er det godt mulig at ideen blir implementert helt opp til grensen mellom Bulgaria og Romania.

“Det har vært vedtak fra kommunestyrene i kommunene som grenser til Romania – i Silistra, Ruse og Dobrich. Ideen støttes av lokale myndigheter og bedrifter. Vi MEP-medlemmer tror at hvis denne urettferdigheten fortsetter – siden 12 år allerede, av hensyn til interne politikk, vi er kunstig utenfor Schengen, vi må iverksette tiltak, fordi dette skader 26 millioner europeiske borgere fra Bulgaria og Romania», understreket han. .

Foto: Ladislav Tsvetkov

“For transportsektoren alene utgjør tapene 150 millioner euro per år, noe som er uakseptabelt. Vi snakker om turisme, logistikk og andre virksomheter. Vi kan ikke diskrimineres på grunn av interne problemer i andre land,” la Radev til.

MEP påpekte at det er mulig at opptak av Bulgaria og Romania også vil bli avvist i år, gitt at valget i Nederland finner sted i slutten av november og at hovedtemaet før valget er migrasjon.

“Jeg tror ikke migrantene i Nederland og Østerrike kommer fra Bulgaria og Romania. De er mye mer enn strømmen som krysser Middelhavet. Det er et problem der. Vi vokter den tøffeste ytre grensen i EU – den ett med Tyrkia. Vi har det bra og vi kan se hvor mange migranter vi fanger,” sa han.

“Vårt store mål er å komme inn der vi må være – som fullverdige medlemmer av Schengen, men hvis dette ikke blir gjort så snart som mulig, vil vi ta andre tiltak for å beskytte interessene til bedrifter og våre innbyggere”, erklærte også Emil Radev.

For tiden er alle EU-medlemsstater unntatt Bulgaria, Kypros, Irland og Romania en del av Schengen-området for fri bevegelse, som også inkluderer tredjeland – l Island, Norge, Sveits og Liechtenstein.