Brussel. DE Havbunnsbevaringskoalisjonen (DSCC), Environmental Justice Foundation (EJF), Greenpeace, Seas at Risk (SAR), Sustainable Ocean Alliance (SOA) og World Wide Fund for Nature (WWF) uttrykte sin takknemlighet for vedtakelsen av Vedtak B9 0095/2024 av Europaparlamentet angående Norges beslutning om å gå videre med dyphavsgruvedrift i Arktis. Denne resolusjonen gjenspeiler den økende motstanden mot dyphavsgruveindustrien i lys av Norges nylige valg.
Europaparlamentets stemme for resolusjon B9 0095/2024 sender en melding. Fremhever betydelige miljøbekymringer over Norges plan om å åpne store områder i arktiske farvann for dyphavsgruvedrift. Resolusjonen bekrefter parlamentets støtte til en stans. Oppfordrer EU-kommisjonen, medlemslandene og alle nasjoner til å ta en føre-var-tilnærming og gå inn for et moratorium for dyphavsgruvedrift, inkludert innenfor Den internasjonale havbunnsmyndigheten.
Sandrine Polti, Europasjef ved DSCC, sa: “Vi ønsker denne resolusjonen fra Europaparlamentet veldig velkommen som bekrefter sin oppfordring om et moratorium på denne destruktive og risikofylte industrien før den begynner. Etter hvert som det globale momentumet for et moratorium vokser, ber vi Norge om å omgjøre sin beslutning før irreversible skader påføres havet vårt.
Anne-Sophie Roux, leder for Deep Sea Mining Europe for SOA, fremhevet: «For tiden mangler vi solid, omfattende og troverdig vitenskapelig kunnskap for å muliggjøre en pålitelig vurdering av virkningene av dyphavsgruvedrift. Enhver gruvevirksomhet vil derfor være i strid med Norges forpliktelse til føre-var-tilnærming, bærekraftig forvaltning og internasjonale klima- og naturforpliktelser.
Haldis Tjeldflaat Helle, Deep Sea Mining Campaigner i Greenpeace Nordic advarte: «Ved å åpne opp for dyphavsgruvedrift i Arktis, ignorerer Norge hundrevis av bekymrede havforskere og mister all troverdighet til utlandet som en ansvarlig havnasjon. Dette bør være en advarsel til enhver regjering som vurderer ytterligere havbunnsgruvedrift.
Parlamentets resolusjon følger parlamentets godkjenning 9. januar 2024 om å tillate dyphavsgruvedrift i et område på mer enn 280 000 kilometer, omtrent på samme størrelse som Italia, i den økologisk skjøre arktiske regionen. Denne beslutningen har skapt omfattende bekymring i det globale samfunnet, inkludert blant forskere, fiskeindustrien, frivillige organisasjoner/sivilsamfunn og aktivister. begjæring samlet mer enn 550 000 underskrifter til dags dato. Miljødirektoratet har vurdert at den strategiske miljøkonsekvensutredningen gitt av norske myndigheter ikke gir tilstrekkelig vitenskapelig eller rettslig grunnlag for å åpne dyphavsleting eller gruvedrift.
Kaja Lønne Fjærtoft, leder for global politikk mot dyphavsgruvedrift for WWF International, sa: «Den norske regjeringens beslutning om å åpne dyphavsgruvedrift er i strid med anbefalingene fra egne ekspertorganer, eminente forskere, universiteter, finansinstitusjoner og sivilsamfunn. Som en selverklært leder av havene bør Norge la seg lede av vitenskap. Bevisene er klare: For et sunt hav trenger vi et globalt moratorium for dyphavsgruvedrift.»
Resolusjonen vedtatt av Stortinget uttrykker bekymring for Norges intensjoner om å drive dyphavsgruvedrift og de potensielle konsekvensene disse aktivitetene kan få for europeisk fiskeri, matsikkerhet, arktisk marint biologisk mangfold og naboland. I tillegg fremhever den bekymring for at Norge kan bryte internasjonale lover ved ikke å oppfylle kriteriene som trengs for å gjennomføre en strategisk miljøkonsekvensvurdering.
Simon Holmström, leder for Deep Sea Mining Policy at Seas At Risk, fremhevet: «Arktiske økosystemer er allerede under enormt press på grunn av klimaendringer. Dersom dyphavsgruvedrift ble tillatt, vil det kunne forstyrre verdens største karbonavfall – dyphavet – og føre til et irreversibelt og permanent tap av marint biologisk mangfold i og utenfor norske farvann. Vi kan ikke la dette skje.
Til dags dato krever 24 land rundt om i verden, inkludert 7 EU-land, et moratorium eller pause på industrien. Multinasjonale selskaper som Google, Samsung, Northvolt, Volvo og BMW har lovet å stoppe utvinning av mineraler fra havbunnen. Rapporter fortsetter å understreke at metaller som finnes i dyphavet er unødvendige og bare vil gi begrensede økonomiske fordeler til noen få privilegerte, i strid med de profittdrevne påstandene til dyphavsgruveselskaper.
Martin Webeler, forkjemper for dyphavsgruvedrift for Environmental Justice Foundation, la til: «Dyphavsgruvedrift er ikke nødvendig for den grønne omstillingen. Ødeleggelsen av nesten uberørte økosystemer vil ikke stoppe tap av biologisk mangfold eller hjelpe oss med å løse klimakrisen – det vil bare gjøre situasjonen verre. Vi må seriøst revurdere tenkningen vår: den fulle implementeringen av den sirkulære økonomien og den generelle reduksjonen av etterspørselen etter mineraler må endelig bli vårt ledende prinsipp.”
Europaparlamentets godkjennelse av resolusjon B9 0095/2024 viser at det er delt bekymring for virkningene av dyphavsgruvedrift i Arktis. Som et resultat har det blitt sendt en oppfordring om å stoppe denne bransjen. Global motstand mot dyphavsgruvedrift øker, noe som understreker viktigheten av å forvalte og iverksette tiltak for å beskytte våre hav.
