Paris (awp/afp) – Lever dataene dine eller abonner: etter X (tidligere Twitter), lanserer Facebook og Instagram på sin side betalte abonnementer for versjoner uten reklame, kun for europeere som vil nekte målrettede annonser. Et nytt skritt mot betalt Internett.
Brukerne deres i EU, Sveits og resten av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (Island, Norge, Liechtenstein) “vil ha valget mellom å fortsette å bruke de to sosiale nettverkene gratis ved å samtykke til å oppgi personopplysningene deres” eller å abonnere å ikke lenger se reklame», kunngjorde Meta-gruppen, deres eier.
I løpet av november, for alle Instagram- eller Facebook-kontoene deres, vil hver abonnent måtte betale 9,99 euro per måned hvis de betaler via datamaskin, eller 12,99 euro hvis de bruker applikasjoner på smarttelefoner, sa giganten. Amerikansk.
Facebook og Instagram har henholdsvis 144 og 133 millioner vanlige brukere i Europa unntatt Storbritannia, ifølge Insider Intelligence.
Å tilby betalte abonnementer representerer en radikal endring av tilnærmingen for Mark Zuckerbergs gruppe, som hadde lovet at Facebook «alltid» skulle være gratis.
Allerede siden begynnelsen av 2023 har X, møtt med en lekkasje fra sine annonsører, lansert betalte planer, først for å få sertifiseringsmerker, deretter for å skjule reklame. Elon Musk foreslo til og med i september at X kunne bli fullt betalt, som han har testet i to uker på Filippinene og New Zealand, for mindre enn én euro per år.
Etter å ha fulgt i fotsporene begynte Meta i februar 2023 en strategiendring ved å tilby et betalt sertifiseringsmerke. Tiktok har også testet et betalt abonnement uten reklame siden begynnelsen av oktober. Og det er lenge siden – siden 2018 – YouTube har valgt å tilby betalte abonnementer uten reklame.
For franskmannen Jean Cattan, generalsekretær i National Digital Council, “er vi vitne til konverteringen av modellen til de fleste sosiale nettverk, med en overgang fra gratis til betalt. Men vi trenger regulering som sikrer fravær av monopol”, bekymrer han, gitt den samlede vekten til WhatsApp, Facebook, Instagram og Threads, alle eid av Meta.
Et annet bekymringsområde er fremhevingen av abonnentmeldinger. “Hvis vi må betale på alle nettverk i morgen, vil de rike kunne uttrykke seg mer,” advarer han. “Vi vil gå imot nettnøytralitet og likebehandling av brukere, forsvart i europeisk lov i ytringsfrihetens navn.”
EUs press
Meta og Google bygget sine imperier på gratistjenester finansiert av målrettet annonsering, takket være personopplysningene til milliarder av brukere. “Hvis det er gratis, er du produktet,” sa kunstneren Richard Serra i 1973.
Men i flere år har EU kjempet mot sporing av Internett-brukere uten deres samtykke, først med den europeiske databeskyttelsesforordningen (GDPR) fra 2016, deretter med Digital Markets Regulation (DMA), som trådte i kraft. i kraft i sommer. De aktuelle digitale plattformene har frist til 6. mars 2024 på å overholde.
Meta er allerede under press: i mai i fjor mottok Facebook en rekordbot på 1,2 milliarder euro fra den irske regulatoren, på vegne av EU, for brudd på GDPR. I begynnelsen av september avviste norske domstoler Metas anmodning om å suspendere et forbud mot adferdsreklam på Facebook og Instagram, noe som resulterte i dagmulkt i landet. Med fare for at denne boten forlenges andre steder i Europa.
“Metas jakt på annonsefrie abonnementer i Europa foregriper visse aspekter av den fremtidige europeiske reguleringen av digitale tjenester,” understreket Jeremy Goldman, analytiker ved Insider Intelligence. “Uten muligheten til å tilpasse annonser under den nye forskriften, tror Meta at annonseinntektene kan falle, noe som motiverer den til å tjene penger på brukere gjennom abonnementer,” forklarer analytikeren.
“Muligheten for folk til å kjøpe et annonsefritt abonnement balanserer kravene fra europeiske regulatorer samtidig som det gir brukerne et valg,” argumenterte Meta.
afp/rp