Uvanlig tørt vær har redusert vannkraftproduksjonen, noe som legger press nedover på elektrisitetseksporten.

På mange måter fremstår Norge som en heldig nasjon: dens rike olje- og gassressurser har vært etterspurt siden Russlands invasjon av Ukraina. Landets tallrike elver og vannreservoarer gjør at mer enn 90 % av strømbehovet dekkes av egen vannkraft, skriver FT.

Men i sammenheng med den dype energikrisen som ryster Europa, står Norge plutselig overfor sine egne strømproblemer. Og de spenner over nesten overalt – fra politikk til internasjonale relasjoner til næringsliv.

En uvanlig tørr vinter og vår har etterlatt mange magasiner i Sør-Norge med historisk lav vannstand for denne tiden av året. Dette førte til regjeringens løfte i Oslo begrense elektrisitetseksporten til den er full. Flyttingen kan ryste land som Tyskland, Nederland og Storbritannia, som har importert betydelige mengder elektrisitet fra Norge gjennom årene, også før den russiske invasjonen og panikken som fulgte med hva som kunne skje denne vinteren.

Den mest slående illustrasjonen av disse problemene er det store prisforskjellen mellom Nord- og Midt-Norge (hjem til nesten halvparten av landets vannkraftproduksjon) og Sør-Norge (hjem til alle kablene beregnet på eksport).

Strøm i Norges tre sørlige regioner vil koste mellom €263/MWh og €327/MWh onsdag, mens det i nord og sentrum av landet vil koste litt over €1/MWh, ifølge prognoser daglige rapporter fra Nord Pool elektrisitet marked.

Det enorme prisgapet mellom regioner har vedvart lenge nok til å få noen selskaper, som den norske bitcoin-“gruvearbeideren” Kryptovault, til å flytte sin virksomhet over polarsirkelen for å redusere strømregningen.

Hovedårsaken til den 160 ganger prisforskjellen er manglende transportkapasitet mellom nord og sør. Situasjonen er lik i nabolandet Sverige, hvor det ikke mangler på absurde saker i denne sammenhengen. NRK sendte tidligere i sommer en serie reportasjer om energiselskaper nord i landet som klager over at prisene er så lave at de ikke har råd til å investere i nye muligheter. Samtidig er industribedrifter i Sør bekymret for at prisene er for høye og at de ikke har råd til å fortsette produksjonen.

Saken er tilbake på den politiske dagsorden i Oslo. Regjeringen har advart om at den ikke kan utelukke strømbrudd i vinter, selv om dette er lite sannsynlig for øyeblikket.

Sentrum-venstre-regjeringen står overfor en vanskelig balansegang. Hun gjorde sitt beste for å presentere landet for Brussel som en pålitelig energileverandør, klar til å selge så mye olje og gass som mulig. Men det har blitt nesten umulig å forsvare å selge strøm til utlandet til så høye priser når mange nordmenn må betale det samme hjemme.

Sylvie Listhaug, leder av det høyrepopulistiske Fremskrittspartiet, oppfordret Norge til å bygge gasskraftverk og sa

«Det ville vært en skandale om Norge, et energiland, trengte å rasjonere sin elektrisitet.»

Andre politikere har tatt til orde for at kostbare planer om å elektrifisere Norges oljeplattformer til havs, som går på gassturbiner, skrotes.

Regjeringen reagerte forsiktig. Noen av fordelene som gis til Europas mest sjenerøse forbrukere vil økes, noe som betyr at staten vil kreve inn 90 % av strømregningene over et visst prisnivå. Det er imidlertid vanskeligere å utforme et program som kan hjelpe bedrifter uten bare å oppmuntre til økt forbruk.

Det er imidlertid uklart hvordan den store grønne omstillingen i norsk industri vil utspille seg dersom forsyningsproblemer allerede eksisterer. Norge ligger langt foran resten av verden på områder som elektromobilitet: 8 av 10 nye biler som selges har nullutslipp. Landet har ambisiøse planer for grønne batterier, skipsfart og hydrogen, som er avhengig av rikelig og billig vannkraft.

Alt dette, pluss fortsatt energieksport til Europa, er en vanskelig prestasjon å oppnå. Regjeringen har gitt seg selv en uke til å utvikle en mekanisme som gjør at den kan stoppe eksporten når reservoarnivåene er under sesonggjennomsnittet, som i dag er typisk for det meste av Sør-Norge .

Dette er fortsatt i stor grad problemene til ett heldig land, men varselskiltene som blinker i Norge understreker hvor tøff denne vinteren kan bli over hele Europa.

Kilde: økonomisk.bg