Det russiske angrepet på Ukraina har lagt fornyet vekt på energi som en strategisk ressurs av geopolitisk betydning. Dette kan forårsake forsyningsavbrudd hvis EU eller Russland stopper eller reduserer handel, eller hvis krigshandlinger ødelegger infrastruktur.

I dag er EU og Russland gjensidig avhengig av kjøp og salg av gass. Det er vanskelig for den ene parten å frigjøre seg helt fra den andre, det vil i hvert fall ta tid. For Russland representerer olje og gass størstedelen av landets eksport og offentlige inntekter. For EU spiller Russland en viktig rolle i import og sikkerhet for gassforsyning. Siden EU er avhengig av russisk gass, er Russland avhengig av disse inntektene. Og eventuelle justeringer vil ta tid.

Flytende naturgass, et nytt kort å spille

Energimessig er bildet blandet i EU. I Øst-Europa har avhengigheten lenge vært asymmetrisk. Tidligere kommunistiske land har alltid fryktet avhengighet av russisk gass. I Vest-Europa er forsyningene mer diversifisert og kommer også fra norske og algeriske gassrørledninger og andre kilder, som flytende naturgass (LNG).

Effektene på prisene av en krise i naturgassmarkedet merkes imidlertid over hele Europa, og delvis globalt. LNG-forsendelser knytter europeiske gasspriser til kinesiske og asiatiske markeder. Rundt tjue LNG-eksportører kan nå nå Europa. Spesielt USA har gått fra å være en gassimportør til å være verdens ledende eksportør av LNG. Den ukrainske krisen har bidratt til et generelt stramt globalt energimarked, og prisene skyter i været.

Å straffe Russland uten å skyte deg selv i foten

Vestlige sanksjoner vil neppe endre den offensive kampanjen mot Ukraina til Russlands president Vladimir Putin og hans russiske elite, men de er de siste alternativene i verktøykassen for å unngå direkte militær konfrontasjon. Samtidig kan gjensidig energiavhengighet mellom EU og Russland komplisere sanksjoner mellom partene, og begrense det tilgjengelige rommet for å straffe uten å skyte hverandre i foten.

På lengre sikt kan situasjonen endre seg. Takket være energisparing, utplassering av fornybar energi – som vind og sol – og en økende interesse for hydrogenløsninger og en mulig kjernefysisk renessanse, kan EU bli betydelig mindre avhengig av russisk energi.

Mot en kinesisk-russisk tilnærming?

Russland er også på vei til å diversifisere sin eksportportefølje. Kina er allerede den største importøren av russisk naturgass, men å nå samme nivå som russisk eksport til alle EU-land vil ta tid og kreve store investeringer.

I tillegg til bilaterale effekter har sanksjoner også bredere geopolitiske konsekvenser. Assosiert med en handelskrig med Kina, bringer de Kina og Russland nærmere hverandre, og gjør dem til privilegerte partnere i årene som kommer. Innen energi kan russisk produksjon og kinesiske markeder kobles sammen gjennom statskontrollerte selskaper. Avtaler av typen “Barter”, der Kina kan garantere volumkompensasjon for Russland gjennom langsiktige bilaterale kontrakter, kan vurderes. Spesielt siden dette er en type industriavtale som er vanskelig å inngå på den liberale vestlige halvkule.

Arktis og Nordøstpassasjen

Oppmerksomheten kan også rettes mot det eurasiske arktis og den mulige helårsåpningen av Nordøstpassasjen — sjørute som forbinder Atlanterhavet med Stillehavet via Nordpolen, red.anm. Med et mer sammenhengende Far North, fordi det er utstyrt med handelsruter, og muligens sikrere, vil de geopolitiske innsatsene økes. Alle aktører vil måtte revurdere omfanget og styrken til sine posisjoner i Arktis. Dette inkluderer åpenbart Kina, som i økende grad hevder seg.

Barentshavet og Nordvest-Sibir har store mengder olje og gass som skal sendes til Asia når Nordøstpassasjen åpner. Der fellesforetak Yamal LNG, som kinesiske selskaper – i samsvar med New Polar Silk Road-initiativet – deltar med 30 %, kan allerede være et skritt i denne retningen. Petroindustrielt samarbeid mellom Kina og Russland binder de to landenes langsiktige bilaterale relasjoner i Arktis (og andre steder), og skaper geopolitiske utfordringer for USA og Vesten i årene som kommer.

Norge, en liten mus ved siden av den russiske bjørnen

Norge, Russlands nabo, befinner seg i en spesiell situasjon, ved den vestlige utgangen av Nordøstpassasjen, ikke langt fra hovedflåtebasen til Nordflåten. (den mektigste av de fire russiske flåtene, red.anm.). Norge er også den nest største olje- og gassprodusenten i Europa etter Russland. Dette – som ikke er en del av EU, men som har sluttet seg til NATO – er viktig på grunn av sin geostrategiske plassering og sin energiproduksjon, men også i Arktis, som en nabomus til den store russiske bjørnen. Som de fleste små land er Norge best tjent med en regelbasert verden for å bevare sine internasjonale relasjoner.

Det virker sannsynlig at i en verden hvor de gamle sannhetene ikke lenger er til å stole på, vil Norge innrette seg med EU om arktisk miljø- og klimapolitikk. Men også med hensyn til «sivilisasjonen» i Arktis og atferdsreglene for økonomiske aktiviteter, samtidig som de forblir fast knyttet til sitt medlemskap i NATO.