Landene i G7 avduket, onsdag 12. juli, på sidelinjen av toppen avNATO i Vilnius, et multilateralt initiativ som tar sikte på å giUkraina langsiktige sikkerhetsforsikringer, med mål om å styrke forsvaret mot Russland og for å avskrekke Moskva fra å utføre ytterligere aggresjon.
Dette initiativet inkluderer leveranser av sofistikert militært utstyr, trening, deling av etterretning og cybersikkerhet, sa i en felles uttalelse – som andre land kan slutte seg til – USA, Tyskland, Japan, Frankrike, Canada, Italia og Storbritannia, samt de europeiske Union.
Til gjengjeld forplikter Ukraina seg til å forbedre sitt styresett, særlig gjennom rettslige og økonomiske reformer og større åpenhet.
Kreml-talsmann Dmitrij Peskov kalte tidligere utsiktene til et slikt trekk for en «alvorlig feil» som kan vise seg å være «svært farlig», spesielt for Europa.
Til stede i Vilnius i anledning dette toppmøtet mente Ukrainas president Volodymyr Zelensky på sin side at G7-sikkerhetsgarantiene var et viktig signal, men at de ikke kunne erstatte medlemskap i Atlanterhavsalliansen.
“Vi vil ikke vike!”
“Vi vil ikke bøye oss!” Joe Biden sa i en tale ved Vilnius-universitetet, og understreket at Russlands president Vladimir Putin hadde mislyktes i sitt forsøk på å “bryte” Atlanterhavsalliansen.
«Ukrainas fremtid er i NATO», hadde han forsikret litt tidligere. Men i mellomtiden “vil vi hjelpe [les Ukrainiens] å bygge sterke defensive evner på land, til sjøs og i luften», sa han, før han berømmet motet til dette landet, et eksempel «for hele verden».
G7-erklæringen gir et rammeverk for den påfølgende inngåelsen av bilaterale avtaler mellom medlemslandene og Kiev som beskriver våpnene de vil levere.
Åtte andre land har sluttet seg til dette initiativet, ifølge Madrid: Spania, Nederland, Portugal, Island, Norge, Danmark, Polen og Tsjekkia.
– Vi må sørge for at når krigen tar slutt er det troverdige mekanismer på plass for Ukrainas sikkerhet slik at historien ikke gjentar seg, sa NATOs generalsekretær. Jens Stoltenberg, før det første møtet i «Ukraina-NATO-rådet» med Volodymyr Zelensky.
«I dag møtes vi som likeverdige, og jeg ser frem til dagen da vi møtes som allierte», fortsatte nordmannen, som nettopp har vært fornyet i ett år i spissen for denne organisasjonen.
Russland er “politisk og militært skjørt”
Den franske presidenten Emmanuel Macron bekreftet på sin side at Russland var “politisk og militært skjørt” og at det ville finne vestlige innbyggere fast bestemt på å gi varig støtte til Ukraina.
«Russland har vist sine første tegn på splittelse», sa han og refererte til kuppforsøket fra leiesoldater fra Wagner-gruppen. De allierte har forpliktet seg «langsiktig» til militær støtte til Kiev, understreket han etter NATO-toppmøtet i Vilnius. «Vi vil fortsette å være der» på lang sikt, insisterte han, da Frankrike tirsdag kunngjorde utsendelsen av langdistanse Scalp-missiler til Kiev.
Emmanuel Macron innrømmet at ukrainerne kan ha vært skuffet over ikke å ha fått en mer konkret forpliktelse fra NATO til fordel for deres medlemskap i Alliansen.
“Det er legitimt av Ukrainas president [Volodymyr Zelensky] å være krevende med oss fordi han kjemper på bakken, hæren hans er engasjert og han forsvarer integriteten til sitt territorium, sitt folks suverenitet”, sa han. Men “denne veien til NATO er der”, “den meste Direkte vei har blitt åpnet til Ukraina”, forsikret han. “I mine øyne har vi gjort det vi måtte gjøre”, la presidenten French til.
“I dette øyeblikket med stor usikkerhet måtte det sendes en klar melding til Russland om at de ikke vil splitte eller utmatte europeiske partnere og allierte (..) og at Ukrainas ambisjon om å bli med i Alliansen vil bli respektert,” sa han.
“Det vi må vise kollektivt er at tiden nå er på Ukrainas side,” la han til.
Med AFP og Reuters
