Hjernerystelse. Omveltninger på grunn av avbrudd i gassforsyningen fra Russland og høye priser. Slik kan situasjonen på det bulgarske og europeiske gassmarkedet karakteriseres i år. Krigen i Ukraina, de påfølgende EU-sanksjonene mot Russland, kravet fra russisk side om å betale for gassleveranser i rubler førte til en rekke uenigheter på europeisk nivå. Og vanvittige investeringer i LNG-forsyning, samt bygging av LNG-gjenforgasningsterminaler. Refleksjonen av det bulgarske territoriet med dårlige politiske beslutninger forverret prissituasjonen. Inkludert i uttalelsen til den tidligere administrerende direktøren for “Bulgargaz” Nikolay Pavlov fra midten av desember i år: det er en “bruddet avtale” og selskapets gjeld “på 1,2 milliarder BGN”. Sannheten i det bulgarske rommet er i ferd med å bli offisielt fortalt. Det er ingen hemmelighet at det også er en risiko for arbitrage fra Gazprom Export på grunn av ikke leverte mengder blått drivstoff for 2022.
Gassmarkedet og priser i Bulgaria
Forstyrrelsen av gassforsyningen fra Russland har fyrt opp den politiske fantasien til Petkov-kabinettet med hensyn til Bulgargaz’ visjon, og tjenestene fastslår fortsatt fakta. På denne bakgrunn begynte gassprisene i Bulgaria (utover de oppnådd på gassbørsen i landet), som begynte å stige allerede i fjor 2021 og de som ble fastsatt av regulatoren (KEVR) i desember på nivået 102,33 BGN per MWh . Hoppet i gassfutures på ICE-børsens TTF-indeks for en måned fremover begynte å reflekteres allerede i sommer. I løpet av månedene august og september vil prisen på gass fra “Bulgargaz” forbli på de høyeste nivåene som er nådd – henholdsvis 297,89 BGN/MWh og 353,21 BGN/MWh.
På slutten av året forventes energi- og vannreguleringskommisjonen å ta stilling til forslaget fra “Bulgargaz” for den blå drivstoffprisen på 204,53 BGN per MWh. Nylig delte gasselskapets administrerende direktør Denitsa Zlateva en forventet verdi på 200 BGN per MWh (et år tidligere var den 133,41 BGN/MWh). Men å dømme etter det betydelige fallet i gassfutures på ICE-børsens TTF-indeks, kan lavere verdier forventes.
Den viktigste er og vil forbli påvirkningen fra gassen som er lagret i Chiren-gasslageret, hovedsakelig i vinterperioder med drivstoffuttak. Markedet, som det fremgår av forklaringene til fungerende energiminister Rosen Hristov, er allerede annerledes. Fra nå av vil 80 % av forsyningene under langsiktige kontrakter leveres av tre retninger: Hellas, Aserbajdsjan og Tyrkia. Leveranser fra gresk territorium vil i første omgang bli utført av LNG Revitusa, og i 2024 fra LNG-terminalen i Alexandroupolis – etter idriftsettelse av installasjonen der. Dermed finner “Bulgargaz” seg i å tilfredsstille omtrent 20 % av mengdene til de forskjellige leverandørene. De kan også representere korttidskontrakter. Ved første øyekast er bildet betryggende, men det er risiko på den ene siden på grunn av prisene, som uansett vil forbli høyere. På den annen side er det en risiko på grunn av den uopphørlige geopolitiske spenningen. Spesielt handler det om middelhavsregionen og den konstante friksjonen mellom de tyrkiske, greske og kypriotiske landene for gassfelt. Det siste eksemplet på denne spenningen går tilbake bare noen få dager.
Det europeiske markedet
Naturgass i Europa postet sitt største ukentlige fall i disse dager ettersom mildværsprognosene vil vedvare over store deler av regionen i løpet av høytiden. Utvekslingene var imidlertid trege. Futures i januar tapte 7,57 %. Fra begynnelsen av desember, da prisen på gass nådde 139,25 euro per MWh, til 23. desember, falt prisen på gassfutures i januar praktisk talt med 40,42 % – til 82,97 euro per MWh. Varselet er igjen for høyere temperatur i januar i deler av Sør-Europa. Store LNG-forsyninger, større varelager enn vanlig og generelt svakere etterspørsel ved årsskiftet er blant faktorene som driver prisene ned.
Markedsovervåkere merker seg imidlertid at handelsmenn følger nøye med på eventuelle prisavvik med den asiatiske regionen, da partier med LNG kan ende opp der hvis markedet er mer lønnsomt. For ikke å overse, dekket vinterstormen en stor del av det amerikanske territoriet, og truet med å stanse, om enn midlertidig, LNG-eksporten fra Mexicogulfen. Dermed kan faktorene – asiatiske markedet og den midlertidige suspensjonen av amerikansk LNG påvirke europeiske markeder innen få dager til slutten av dette året. Vekstfaktoren for gassstrømmer fra Norge er fortsatt positiv.
Den største risikoen gjenstår imidlertid – Russland, som kan redusere eller til og med stoppe den allerede lave gassmengden de fortsatt leverer til Europa etter den kraftige sammentrekningen i begynnelsen av året. Det var da energiprisene nådde rekordhøye nivåer, hamret økonomien og presset inflasjonen til det høyeste nivået på et tiår.
I tillegg kommer Russlands første reaksjon på pristaket for naturgass som ble innført av Europa.
– Hvis pristaket satt av EU forstyrrer avtalene mellom Gazprom og dets motparter, forbeholder Russland seg retten til å undersøke om de er forpliktet til å respektere disse kontraktene, sa Russlands president Vladimir Putin torsdag. Så langt er det ingen respons utover disse ordene, men i de to virkedagene mellom jule- og nyttårsferien, og tidlig neste år, kan det komme overraskelser.
På kortere sikt forventes det også en ny forsinkelse i idriftsettelse av Freeport LNG. En av Texas’ største naturgasseksportterminaler, som ble stengt etter en eksplosjon i juni, har igjen forsinket planene for omstart. Selskapet vil gi svar på regulatoriske spørsmål som det vil ta tid å svare på, sa selskapet fredag. I utgangspunktet var oppskytingen etter gjenoppbyggingen planlagt i oktober, deretter – mot slutten av desember.
Faktum er at på bare ett år er det europeiske markedet, både for olje og gass, radikalt annerledes. Vedvarende strømmer av LNG og en større mengde fra Norge, ifølge analyse fra flere eksperter, vil imidlertid kunne oppveie 80 % av reduksjonen i russisk gass i 2022. Dette, kombinert med anbefalinger rettet mot å redusere forbruket med 15 %, ser ut til å å være nok for vinteren i år. Risikoen er fortsatt en kraftig avkjøling kombinert med fullstendig stans av Gazproms to gjenværende gassrørledninger til Europa. En slik risiko kan øke volatiliteten, bringe prisene tilbake til høyere nivåer, og spesielt påvirke gasslagre. Dette på kortere sikt. For neste år gjelder også IEA-prognosen (ifølge en rapport fra desember 2022), ifølge hvilken landene i EU kan stå overfor et gassunderskudd på rundt 27 milliarder m3, og ytterligere investeringer for å eliminere dette underskuddet er estimert til 100 milliarder euro. Fra dette synspunktet er den største utfordringen for landene i EU i 2023 at gassprisjusteringsmekanismen trer i kraft i februar. Videre ser det ut til at gassmarkedet fortsatt vil være under press på grunn av manglende tilstrekkelige investeringer i nye produksjonsprosjekter.
