17. mai er grunnlovsdag og en nasjonal fridag for kongeriket Norge.

Norge vedtok sin grunnlov 17. mai 1814. Dagen ble første gang feiret i 1836 i en markering i regi av Stortinget og har siden vært regnet som en norsk nasjonaldag.

Hver 17. mai siden 1906 kommer kongefamilien ut på balkongen til det kongelige palasset for å hilse på forbipasserende barn. En sentral plass i feiringen er inntatt av demonstrasjonen der elevene krysser hele landsbyen, ledet av musikken til skolen deres.

De fleste barna vifter med små norske flagg og arrangementsruten er fylt med entusiastiske folkemengder.

Det er uten tvil årets største fest. Den norske nasjonaldagen starter med barneparader i hver kommune. Det etterfølges vanligvis av en parade av samfunnsgrupper, levende musikk og andre aktiviteter.

For en utlending vil den første Syttende Mai absolutt være en uforglemmelig opplevelse.

Norge er et konstitusjonelt monarki med et demokratisk parlamentarisk styresett. Grunnlovsfestet fordi i henhold til grunnloven stammer regjeringsmakten fra den utøvende makten som er betrodd kongen. Demokratisk fordi makten ifølge Grunnloven er i folkets hender, siden alle borgere kan delta i landets storting, Stortinget, samt fylkes- og kommunestyrer. Parlamentarisk fordi regjeringen har utøvende makt, men ikke kan styre uten støtte fra parlamentet, som har lovgivende makt.

Kongens faktiske politiske makt er liten, men han fyller en viktig symbolfunksjon som statsoverhode og offisiell representant for det norske samfunnet og norsk industri. Kongen er et symbol på nasjonal enhet. Selv om grunnloven av 1814 garanterte kongen sterk utøvende makt, ble denne utøvd av statsrådet i kongens navn (kongerådet).

God ferie, Norge!