Norge kan bli det første landet som kommersielt utnytter havbunnsmineralressurser. Vedtaket, som er svært kontroversielt både nasjonalt og internasjonalt, tilhører Stortinget, parlamentet, som bør ta stilling til spørsmålet tidlig i 2024.
Allerede nå er det svært store oljekonsernet Aker BP i ferd med å posisjonere seg. Sjefen, Karl Johnny Hersvik, kunngjorde i forrige uke at gruppen hans ville søke om driftstillatelser dersom Norge skulle gi dem. Andre mindre selskaper har allerede meldt sin interesse, inkludert Loke Marine Minerals, som regner TechnipFMC som en av sine hovedaksjonærer.
Det skandinaviske riket kan tillate utforskning av områder nær den midtatlantiske ryggen som kan inneholde kobber, kobolt og andre sjeldne metaller.
Norge er isolert i sin posisjon
For ordens skyld er Norge, i Europa, relativt isolert i disse havbunnsutvinningsprosjektene. Spesielt Frankrike har lansert en oppfordring til en internasjonal koalisjon mot utnyttelsen av den dype havbunnen. Oslo begrunner denne orienteringen med behovet for større uavhengighet når det gjelder ressurser spesielt beregnet på produksjon av batterier, som det skandinaviske riket, svært fokusert på elektrisk energi, har gjort til en av sine industrielle prioriteringer.
Det er i dag ingen kommersiell gruvedrift i dyphavsbunnen. Prøvetaking er likevel organisert, spesielt i den dedikerte Clarion-Clipperton-sonen, hvor polymetalliske knuter ble utvunnet av et konsortium som samler Allseas-rederiet og TMC-gruvegruppen.
© En artikkel fra redaksjonen til Mer et Marine. Reproduksjon forbudt uten samtykke fra forfatteren(e).
