• Kommunen skylder ikke lenger en eneste avgift til leverandørene
• Før fryktet vi konkurs, nå bygger vi
• 54,25 millioner BGN er verdien av de planlagte aktivitetene som inngår i konseptene

– Herr Radev, det er ingen skole for ordførere. Men hva har du lært av disse to periodene som ordfører i Sliven kommune?

– En ordfører får først vite at da han startet opp visste han veldig lite om hva som ventet ham – både når det gjelder omfanget av problemene og antall lover og forskrifter han måtte gjennomføre .

Samtidig lærer han å møte alle disse utfordringene og finne allierte for å bringe kommunen videre. Og til slutt løse problemer fordi folk forventer det av ham.

Jeg hadde i forkant en viss formening om den økonomiske situasjonen til kommunen, men jeg innrømmer at overraskelsen og deretter kollisjonen med virkeligheten var ganske hard.

– Den økonomiske situasjonen i kommunen for 8 år siden var desperat, det var til og med snakk om mulig konkurs. Det er allerede nevnt at Sliven er blant de 10 beste byene når det gjelder økonomisk velvære. Hva skjedde?

– Holdningen til kommuneøkonomien har endret seg.

Vi lærte å bruke i henhold til stabelen vår,

og vi måtte bruke enda mindre i disse årene, fordi vi måtte returnere enorme summer, gjeld samlet i tidligere perioder.

Det er som en familie eller en bedrift som havner i en alvorlig finanskrise: en periode med selvbeherskelse, omorganisering av prioriteringer er nødvendig.

For eksempel å prioritere å betale gammel gjeld til kreditorer, selv om det betyr å frata dem.

Siden 2015 har Finansdepartementet på sine nettsider publisert informasjon om kommunenes økonomiske situasjon etter et meget bredt spekter av indikatorer, og det er lett å se at ved utgangen av 2015 er forpliktelsene overfor Slivens leverandører, dvs. umiddelbart forfalte beløp utgjorde 35 millioner BGN – forpliktelsen var derfor høyere enn vår egen inntekt.

Og det teller ikke de andre kravene mot oss som ble inngitt året etter.
Og for tiden har vi ikke et eneste nivå av gjeld til leverandører. Samtidig har ikke langsiktig gjeld – banklån – økt.

Med andre ord, vi tok ikke på oss ytterligere gjeld for å betale tilbake disse 35 millioner BGN, eller hvis vi tok den på oss, klarte vi det slik at det ikke ble høyere. I 2022 nedbetalte vi en obligasjon for ombygging av belysning i Sliven, som skulle vært betalt i 2010, om jeg ikke tar feil.

Dermed kan vi nå puste lettere og ha mer tillit til oss selv som innbyggere og ledere i denne kommunen. Nå er tiden inne for en oppgradering, etter å ha overvunnet restene fra fortiden.

– For første gang i år har kommunen det største budsjettet i sin historie – 189 millioner BGN. Er dette oppgraderingen?

– Og det. Jeg håper dette året blir det siste der vi godtar budsjettet mot slutten. Det er derfor vanskelig å snakke om å starte nye prosjekter med dette budsjettet. Men den dekker det som allerede er gjort i løpet av året. Og jeg vil si med en gang – takk til ham

med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2023 økes lønnen til tusenvis av mennesker,

som avhenger av budsjettet. Dette er administrasjonsansatte, personer innen utdanning, helse og sosial virksomhet.

For noen dager siden innviet vi byggingen av en ny barnehage i landsbyen Sotirya, hvor det er mange barn, samt en liten barnehage hvor førskolebarn nå studerer i to lag.

Dette er det største objektet kommunen investerer i – nesten 3 millioner BGN for et bygg med et areal på 1800 kvadratmeter.

Dette viser den økonomiske styrken kommunen hadde på den tiden. Vi åpnet en ny skole i landsbyen Topolchane. Der ble bygget startet for over 30 år siden og forlatt, nå har vi bygget en splitter ny skole med idrettshall.

Også der, til nå, studerte de i to skift, og skolen hadde ikke engang plass til alle barna, de måtte studere i nabobygg. Dessuten

vi støtter byggingen av nye ortodokse kirker

For to dager siden innviet de den nye kirken i landsbyen Binkos. Templet “Saint Petka” i Sliven vil også stå klart for Petkovden, vi jobber for tiden med å forbedre området rundt.

Jeg er glad for at det er interesse for å bygge kirker og at vi kan hjelpe, som kommune, for kirken har alltid vært et åndelig senter som folk trenger.

Jeg vil også si noe om en annen type konstruksjon – Sliven kommune er kanskje på topp 5 når det gjelder antall innsendte prosjekter for rehabilitering av bolighus. Vi har utarbeidet 81 prosjekter.

Fristene var svært korte, og for å oppmuntre folk til å engasjere seg i denne prosessen, bevilget kommunen mer enn én million BGN for å hjelpe våre medborgere i energiutredningen av stedene.

Nå er vår bekymring at de gir oss 30 millioner BGN til rehabilitering. Dette tilfredsstiller oss ikke fordi vi er inkludert i en gruppe som består av mindre kommuner.

– I utviklingskonseptet til kommunen for neste programperiode er det to hovedretninger: barnehelsetjenesten og ungdomsomsorgen..

– Barnehelsetjenesten er et konsept av Burgas kommune, som vi slutter oss til 13 kommuner, inkludert alle store i Sør-Øst-regionen.

Kjernen i dette prosjektet er byggingen av et nytt barnesykehus i Burgas, som små pasienter fra kommunen vår skal henvises til. For Sliven

vi vurderer en fullstendig ombygging og reparasjon av kommunale DCC

– to i byen og 16 helsetjenester i landsbyer, samt nærliggende infrastruktur. Vi skal kjøpe inn to spesialiserte barneakuttambulanser til vårt regionsykehus, hvor barne- og nyfødtavdelinger skal repareres.

Målet er å forbedre tilgangen til helsefasiliteter og raskt frakte alvorlige tilfeller til det spesialiserte barnesykehuset i Burgas.

Jeg tror til og med at dette barnesykehuset vil bygges raskere enn Rikshospitalet i Sofia.

Vår kommune har ingen investering i selve sykehuset, investeringene våre er rettet hit i Sliven.
Å tiltrekke og beholde ungdom er allerede et begrep i vår kommune. Dette gjør vi med partnere fra kommunene Yambol, Tundzha og Straldzha.

Hovedideen her er å forbedre miljøet
å gjøre forretninger,

å oppmuntre til entreprenørskap blant folk her. Industriparken som vi ønsker å bygge spiller en sentral rolle i dette konseptet.

Det er også en liten industripark på territoriet til Tunja kommune, som også faller inn under dette konseptet.

Vi streber etter å forbedre bymiljøet, som alltid er en del av livskvaliteten, vi fokuserer på utviklingsprosjekter for sportsinfrastruktur, inkludert kollodromen og byggingen av en ny hagepark.

Vi planla også forbedring av områder av gamle militære enheter.

Også her kan den pedagogiske infrastrukturen spille en rolle – vi har seriøst tenkt å satse på realfag, matematikk og språk videregående skole i Sliven – elevene der må også følge en turnus, men for dette formålet må det bygges nye klasserom.

Det er behov for utvidelser – for å bygge nye klasserom.

Det er mange barn med romopprinnelse i regionbyen og i bygdene som vi må sørge for utdanningsvilkår for. Det er avgjørende for deres fremtid at de blir integrert i utdanningssystemet så raskt som mulig.

Et av stegene i denne retningen er bygging av nye barnehager som vi er i ferd med å bygge i noen landsbyer og i bydelen «Nadejda».

Vi vil også være involvert i konseptet til Yambol kommune med tema bymiljø og økologisk mobilitet. Den totale verdien av de planlagte aktivitetene er BGN 54,25 millioner. Tanken er å tiltrekke seg midler fra de nye europeiske fondene.

Dessverre tapte vi mye tid, tiltakene kom sent og vi måtte reagere raskt.

Men ingenting er bestemt ennå: vi bruker disse konseptene til Burgas Regional Development Council, og hvis det blir godkjent, vil vi begynne å forberede individuelle prosjekter der.

Vi har ikke forlatt ideen om konstruksjonen
firefelts vei

mellom Yambol og Sliven, som er de nærmeste regionale byene. Dette må staten gjøre og vi vil fortsette å insistere på at denne byggingen endelig kommer i gang.

– Det er påfallende at i arbeidet med å tiltrekke seg flere europeiske penger, er ikke Sliven kommune alene.

– Ja, vi har et veldig godt samarbeid med alle våre naboer. Her har vi, takket være dette, gjennom nabokommuner som Nova Zagora, Kotel, Varbitsa, Straldja og Tunja klart å inkludere alle 44 landsbyer i kommunen i lokale tiltaksgrupper, som vil kunne søke med egne prosjekter i program. for utvikling av distriktene.

Til nå har dette ikke vært mulig, men reglene er endret. I dag dannes det foreninger og vi må lære opp våre folk til å jobbe med europeiske penger.

– Du sender et mandat som statistikk tilsier at kommunestyret vedtok cirka 1700 vedtak for. Hvordan jobbet du med det lokale parlamentet?

– Ja, jeg er fornøyd med arbeidet vi har fått til. Kan være

på fingrene på en hånd kan du telle de mislykkede avgjørelsene

eller saker som vi ikke kunne løse. Generelt sett setter jeg stor pris på nivået og tonen i diskusjonene i bystyret og mener det er måten å øke folks tillit til kommunestyret på.

Jeg våger å si med stor ansvarlighet at allmennheten alltid har stått i høysetet i de beslutninger som er tatt. For alle forslagene vi har kommet med, er jeg overbevist om dem.

– Om litt over en måned nærmer det seg neste kommunevalg. Hvordan ser du starten på valgkampen?

– På grunn av hyppige nylige valg har dette konseptet blitt noe devaluert. Jeg håper at innbyggerne vil avstå fra å stemme og komme for å stemme.

Fordi lokale myndigheter er veldig viktige for livene til hver enkelt av oss. Ikke det at sentralstyret ikke er viktig, men for de fleste av problemene deres ser folk til lokale myndigheter. Jeg håper at denne nedgangen i aktivitet, på grunn av de hyppige parlamentsvalgene, ikke vil påvirke lokalvalget.

Jeg vil at kampanjen skal være konstruktiv. La oss ikke falle inn i tilsynelatende enkle løsninger for å benekte og totalt nedverdige alt. Historien har vist at på lang sikt er ikke dette den rette veien å gå.