Økonomisk har det siste året vært dårlig for de fleste land. Inflasjon på 10 % per år har redusert husholdningenes inntekter. De globale aksjemarkedene falt 15 prosent. Investeringene har gått ned. Noen land har imidlertid overvunnet økonomiske vanskeligheter ganske bra.

The Economist-publikasjonen samler inn data om fem økonomiske og finansielle indikatorer – BNP, inflasjon, inflasjonsbredde, børsutvikling og offentlig gjeld, til 34 mest rike land. Hver økonomi er rangert basert på resultatene for hvert mål, og danner en samlet poengsum. Tabellen nedenfor viser rangeringen og inkluderer noen uventede resultater.

For første gang på lenge finner den økonomiske festivalen sted i Middelhavet. Den første på listen er Hellas. Andre land som traff økonomisk bunn tidlig på 2010-tallet, som f.eks Portugal og Spania, har også en høy score. Dette er ikke de eneste gode overraskelsene. Til tross for det politiske kaoset, Israel også godt utført. I mellomtiden, til tross for politisk stabilitet, har Tyskland det ikke bra. To baltiske land, Estland og Latviasom ble rost i 2010 for sine raske reformer, ligger nederst på rangeringen.

BNP

BNP, generelt det beste målet for økonomisk helse, er den første indikatoren. Norge (hjulpet av høye oljepriser) og Tyrkiye gjøre det bedre enn andre. Effektene av pandemien har også innvirkning. På grunn av strenge nedstengninger som fikk turismen til å stupe, var store deler av Sør-Europa i en alvorlig situasjon for et år siden. Men turistbesøk på Balearene har nylig overskredet nivåene før pandemien. Øya Ibiza er for eksempel så full at det er vanskelig å bestille taxi eller finne plass på en halvanstendig restaurant.

Irland hadde sannsynligvis et godt år, men ikke så mye som BNP-tallene tilsier. Aktivitetene til store multinasjonale selskaper registrert der for skatteformål forvrenger tallene. Derimot er BNP-data for Amerika er falskt lave: Statistikere sliter med å forklare virkningen av de massive stimuleringsplanene som ble utplassert av Biden-administrasjonen.

Inflasjon

Det andre målet er endringen i prisnivået siden slutten av 2021. Langt fra verdens oppmerksomhet har noen land ganske lav inflasjon. I sveitsisk konsumprisene steg bare 3 %.

Sentralbanken, hjulpet av en sterk valuta, reagerte raskt på stigende priser tidligere i år. Land som har ikke-russiske energikilder – som f.eks Spaniasom mottar gass fra Algerie, også prestert over gjennomsnittet. De som stoler på Vladimir Putin har lidd. I Latvia gjennomsnittlige forbrukerpriser har økt med 20 % i år.

Størrelsen på inflasjonen

Vårt tredje mål er også knyttet til inflasjon. Den beregner andelen varer i hvert lands inflasjonskurv som har økt med mer enn 2 % det siste året. Dette gir en indikasjon på omfanget av inflasjonen og antyder hvor raskt og om den vil falle i 2023.

Noen land med høy samlet inflasjon har klart å begrense omfanget. I ItaliaFor eksempel har konsumprisene steget 11 % i år, men «bare» to tredjedeler av inflasjonskurven har inflasjon over målet. Den fra Japan inflasjonen ser også ut til å forsvinne snart. Storbritannia har flere problemer. Prisen på hver kategori i kurven øker raskt.

Sotck-børs

Folks følelse av økonomisk velvære kommer ikke bare fra butikkpriser. De ser også på verdien av deres pensjonsfond og aksjer. I noen land har det vært et forferdelig år for denne typen investeringer.

Aksjekurser som i TysklandSå godt som inni Sør-Korea er ned nesten 20 % i år, det dobbelte av nedgangen registrert i USA. svenske aksjer handel er enda verre.

Det er imidlertid en vinner. Det norske aksjemarkedet stiger. Situasjonen er lik i Storbritanniasom har mange kjedelige arbeiderklassebedrifter som har en tendens til å bli belønnet når økonomiske tider er tøffe.

Statsgjeld

Det siste målet viser til endringen i netto offentlig gjeld som andel av BNP. På kort sikt kan regjeringer papir på økonomiske sprekker ved å øke utgiftene eller kutte skattene. Men det kan skape mer gjeld og kreve tilstramming av finanspolitiske skruer i fremtiden. Noen regjeringer bruker enorme penger på å takle de fallende levekostnadene. Tyskland tildelte midler verdt 7 % av BNP for å støtte energikostnadene, noe som betyr at gjeld-til-BNP-forholdet økte. Andre land har gitt avkall på budsjettmessig sløseri, og har dermed bidratt til å rette opp budsjettsituasjonen. Offentlig gjeld i sør-europeiske land ser ut til å avta.

Vil gapet mellom vinnere og tapere i 2022 fortsette i 2023?

Om ikke lenge vil den økonomiske veksten i Sør-Europa, påvirket av en raskt aldrende befolkning og høy gjeld, helt sikkert falle til lavere nivåer. Det er tegn på at i land som Amerika og Storbritannia høy inflasjon kan avta, noe som vil hjelpe dem å klatre på rangeringene.

På andre dimensjoner kan forskjellene bli mer uttalte, spesielt når det gjelder land som er avhengige av Poutine for sine energiforsyninger. Mot alle odds klarte mange av disse landene å fylle opp naturgassreservene før vinteren, men til ublu priser. Med forsyninger nå stort sett kuttet, vil 2023 bli mye vanskeligere. Dette vil være et problem i Baltikum, men mindre på den andre siden av Europa.

Teksten ble publisert i Økonomenoversettelsen og tittelen kommer fra DEBATI.BG.

Flere bedriftsnyheter – les her