Fritidsløping gir mange fysiske og psykiske helsegevinster, men noen mennesker kan utvikle treningsavhengighet, en form for avhengighet av fysisk aktivitet som kan føre til helseproblemer. Overraskende nok er tegn på treningsavhengighet vanlige selv blant løpere. En studie publisert i Frontiers in Psychology undersøker om begrepet flukt kan hjelpe oss å forstå forholdet mellom løpetvelvære og treningsavhengighet.

“Rukning er en daglig foreteelse hos mennesker, men lite er kjent om dens motivasjonsgrunnlag, hvordan den påvirker psykologiske opplevelser og utfall,” sa Dr Frode Stenseng fra Norges naturvitenskapelige universitet og teknologi, hovedforfatter av artikkelen.

Løp for å oppdage verden eller å unnslippe det?

“Escape er ofte definert som ‘en aktivitet, form for underholdning, etc. som hjelper deg å unngå eller glemme ubehagelige eller plagsomme ting.» Med andre ord kan mange av våre daglige aktiviteter tolkes som eskapisme, sier Stenseng. “Den psykologiske belønningen ved å rømme er redusert selvbevissthet, mindre opptatthet av negative tankeemner og lindring fra de mest presserende eller stressende tankene og følelsene.”

Eskapisme kan gjenopprette perspektivet eller distrahere oss fra problemer som må løses. Eskapisme, som er adaptiv og søker positive opplevelser, kalles personlig utvikling. Samtidig er mistilpasning der negative opplevelser unngås kjent som selvundertrykkelse. Følgelig kan vi også se på løping som en utforskning av verden eller som en flukt fra den.

“Disse to formene for eskapisme stammer fra to forskjellige holdninger – å fremme en positiv stemning eller å forhindre en negativ stemning,” sier Stenseng.

Rømningsaktiviteter som brukes til selvutfoldelse har flere positive effekter, men også langsiktige fordeler. Derimot har selvundertrykkelse en tendens til å undertrykke positive og negative følelser og fører til unngåelse.

Selvundertrykkelse er assosiert med treningsavhengighet

Teamet rekrutterte 227 amatørløpere, halvparten menn, halvparten kvinner, med svært forskjellige racingpraksis. De blir bedt om å fylle ut spørreskjemaer som undersøker tre ulike aspekter ved unnvikelse og treningsavhengighet: en unnvikelsesskala som måler preferanser for selvforbedring eller selvundertrykkelse, en treningsavhengighet og en livstilfredshetsskala designet for å måle deltakernes subjektive velvære. være.

Forskerne fant at overlappingen mellom løpere som foretrakk selvforsterkning og de som foretrakk selvundertrykkelse var minimal. Selvforsterkning var positivt relatert til velvære, mens selvundertrykkelse var negativt relatert til velvære. Selvundertrykkelse og selvutvidelse var assosiert med treningsavhengighet, men selvundertrykkelse var mye sterkere assosiert med det. Ingen av løpemodusene hadde noe å gjøre med alder, kjønn eller tid brukt på løping, men begge påvirket forholdet mellom velvære og treningsavhengighet. Uansett om en person oppfyller kriteriene for treningsavhengighet eller ikke, fortsetter selvforbedring å være assosiert med en mer positiv følelse av velvære.

Selv om treningsavhengighet reduserer de potensielle fordelene ved denne typen aktivitet, ser det ut til at lavere opplevd velvære kan være både en årsak og en konsekvens av treningsavhengighet: avhengighet kan induseres av lavere velvære, ettersom det oppmuntrer til det.

På samme måte kan opplevelsen av positiv selvforbedring være et psykologisk motiv som fremmer treningsavhengighet.

“Flere studier som bruker longitudinelle forskningsdesign er nødvendig for å avdekke mer motivasjons- og resultatdynamikk i rømning,” sier Stenseng. “Men disse funnene kan opplyse folk til å forstå sin egen motivasjon og brukes terapeutisk hos individer som sliter med å engasjere seg utilpasset i sin aktivitet.”

Forskningen er publisert i Grenser i psykologi.

Kilde: Obekti.bg