Norge har i årevis brukt denne praksisen med hell: de investerer alle sine inntekter fra olje- og gassproduksjon i finansmarkedene. Sterk vekst i aksjer, spesielt innenfor områdene energi, finans og teknologi, ga landet inntekter på 990 milliarder kroner (rundt 95 milliarder euro) i første halvdel av 2021 alene, rapporterte verdens største suverene formuesfond.
Dersom dette beløpet ble fordelt per innbygger, ville hver nordmann fått 17.000 euro. Fondet, verdt rundt 1,2 billioner euro, investerer i mer enn 9 100 selskaper over hele verden. Per 30. juni var verdien av fondet 1,11 billioner euro.
– Eierandeler i selskaper fra energi- og finanssektoren, samt teknologiselskaper, oppnådde størst avkastning i første halvår, sier Nikolay Tangen, leder for investeringsforvaltning i Norges Bank.
Inflasjon kan føre til enestående tap
Samtidig advarte fondssjefen om konsekvensene av global inflasjon. Stigende priser rundt om i verden kan føre til enestående tap. For inflasjon kan føre til betydelig høyere renter. Dette vil igjen ha en alvorlig innvirkning på fondet, sa Tangen til Reuters. Obligasjons- og aksjemarkedene vil bli påvirket, noe som kan føre til en kraftig nedgang i verdien av hele fondets portefølje – «et fall som vi aldri har sett før», sa han.
For et år siden fikk fondet et tap på nesten 18 milliarder euro. I første halvdel av 2020 førte koronakrisen til at aksjemarkedene falt. I første kvartal 2020 – det vil si i de første månedene av pandemien – beløp tapene seg til 130 milliarder euro. I løpet av året klarte imidlertid oljefondet å komme seg. Til slutt registrerte han en gevinst på rundt 102 milliarder euro. Så årets overskudd er ingen overraskelse.
Fondet investerer i anerkjente selskaper
Norge opprettet fondet på 1990-tallet for å beskytte økonomien mot svingninger i drivstoffprisene og finansiere landets store sosiale utgifter. Det fungerer også som en økonomisk garanti for fremtiden når oljeproduksjonen opphører.
Fondet drives av inntekter fra norsk olje- og gassproduksjon, forvaltes av sentralbanken og investerer i store selskaper som Microsoft, Apple og Amazon.
Også i Tyskland er det mange krav om at pensjonsfondene skal knyttes tettere til kapitalmarkedene – en lignende modell finnes for eksempel i Sverige. På denne måten vil deler av bruttoinntekten til forsikringstakerne kunne investeres i aksjer som garanterer fremtidig pensjon.
