Mens verden nettopp oppdager komforten med varmepumpeoppvarming, har det lenge ikke vært noe nytt i skandinaviske land. I dette landet har varmepumper i årevis vært det billigste alternativet for å oppnå termisk komfort overalt – fra boliger til næringsbygg.

Når Glenn Peters kutterWow varmepumpe til huset sitt i Oslo, tenker han ikke på karbonutslippene at det vil spare naturen. Bekvemmelighet er hovedfaktoren. Ikke at det ikke er en peis, men det er en levende smerte: innsatsen for å kjøpe, forberede og lagre veden er kjedelig, slitsom og skitten i ordets bokstavelige forstand. Og veggvarmere samler hele tiden støv.

Hovedfaktoren

Men hovedfaktoren, ifølge Peters, som nylig gikk over til gulvvarme, er … penger. I de fleste land i Europa er det å installere en varmepumpe en av de viktigste handlingene en person kan ta for å redusere sitt karbonavtrykk. Men i Norge er bytte til varmepumpe ofte en ren økonomisk beslutning.

Faktisk innrømmer Peters at han kom til denne avgjørelsen ganske sent. To tredjedeler av husholdningene i det skandinaviske landet har allerede varmepumpe. Dette er mer enn noe annet sted i verden. Og det er en bemerkelsesverdig prestasjon for et så lite land – med en befolkning på 5,4 millioner.

I mange år har nordmenn og deres naboer varmet opp hjemmene sine med fossilt brensel. Enkelt sagt, med oljekaminer. Men under oljekrisen i 1973, da prisene steg i været, tok landets politiske ledere et bevisst valg om å fremme alternativer, og i motsetning til sine kolleger andre steder, trakk de seg ikke tilbake når krisen hadde lagt seg.

På dette tidspunktet hadde Danmark innført omfattende sentralvarmesystemer. Landet er fortsatt en varmemester i dag. Norge, Sverige og Finland går imidlertid mot oppvarming med ved eller strøm. Karbonprising begynte i Norge på 1990-tallet.Dette gjør olje- eller kullfyringsanlegg dyre å vedlikeholde. I stedet innfører landet en kombinasjon av bistand i form av tilskudd og skattelettelser. De vipper vekten slik at fossilt brensel forblir dyrt lenge etter at krisen er over.

«Norge garanterer [по онова време], at oppvarming med fossilt brensel er det dyreste alternativet. Dette gjør varmepumper konkurransedyktige, sier Dr Jan Rosenov fra Regulatory Assistance Project, et initiativ for å avkarbonisere bygninger. “De gjorde dette ved å skattlegge karbonutslipp fra fossilt brensel for oppvarming. Dette var nøkkelen til å drive utplasseringen av varmepumper. »

Opplæring

Norge gjør også noe annet: å lære opp en arbeidsstyrke til å installere varmepumper. Selv om enhetene i seg selv kan produseres enkelt og i store mengder i fabrikker, krever installasjonen i hjemmene spesiell oppmerksomhet, kan være vanskelig, og kan også lett gå galt. Eksperter sier at i store deler av Europa er mangel på kvalifisert arbeidskraft en av mange hindringer som holder tilbake bruken av varmepumper.

– Grunnen til at vi har en slik vekst er fordi teknologien fungerer, sier Rolf Iver Mitting Hagemoen, leder av Norsk Varmepumpeforenings lobbygruppe. “Hvis mange kunder klager og har dårlige erfaringer med varmepumper, vil de fortelle alle sine naboer at teknologien ikke fungerer.”

Men slik er det ikke i Norge. Ole Øystein Hogen, en pensjonert metallarbeider som bor i utkanten av Oslo, overbeviste tre av naboene sine til å skaffe seg jordvarmepumper etter å ha installert en selv for syv år siden. Enheten varmer opp svømmebassenget om sommeren og huset om vinteren. Det tar litt lengre tid å varme opp vannet, men for Haugen «er det det eneste negative punktet».

Teknologi med en historie

I hovedsak er en varmepumpe som et kjøleskap eller klimaanlegg. Maskinen genererer ikke ønsket varme selv. I stedet «flytter» den den fra et sted til et annet der det trengs. Teknologien har eksistert i flere tiår. Den første varmepumpen ble bygget i 1856 av den østerrikske forskeren Peter von Rittinger og ble brukt til å tørke salt i saltpanner. På 1930-tallet brukte sveitserne varmepumper for å hente varme fra elver og innsjøer, og noen tiår senere brukte amerikanerne dem til å hente varme fra bakken.

Effektiviteten til varmepumper har økt gjennom flere tiår. At ingeniører fra skandinaviske land er pionerer bidrar delvis til dette. De har klart å komme til et punkt der en moderne varmepumpe kan gi 3 til 5 enheter varme for hver enhet elektrisitet som brukes til å drive den. Ingen annen teknologi kan oppnå dette. Varmepumpen er derfor svært økonomisk og har også et lavere karbonavtrykk enn noen annen type oppvarming.

Kent Eilertsen er vedlikeholdsingeniør i Posten Bring, hvor han tar seg av to varmepumper ved en sorteringsterminal i Tromsø, ca 35 mil nord for polarsirkelen. “Det fungerer utmerket i kaldt vær,” sa Eilerzen. Enheter kan bli mindre effektive når temperaturen faller under -15ºC, legger han til, men de nye maskinene fungerer selv ved -20ºC eller -25ºvs.

Lobbyister mot varmepumper

I andre land er diffusjonen av varmepumper lavere, men det er også innpassbarrierer. Mangel på støtte for høy startinvestering er bare ett problem. Mye mer dramatisk er de kraftige kampanjene mot varmepumper ledet av lobbygrupper i fossilbrenselindustrien. Slike kampanjer er mye publisert, inkludert i britisk og tysk presse, som fortsetter å hevde at enhetene er ineffektive og går i stykker i kaldt vær.

Populariteten til varmepumper i Norden burde være nok til å avlive denne myten: Sverige og Finland ligger sammen med Norge på toppen av rangeringen for antall varmepumper per 1000 husstander. I et moderat kaldt klima produserer en standard luftvarmepumpe 2 til 3 ganger mer nyttig varme enn energien som kreves for å drive den. Forholdet synker bare merkbart i ekstremt kaldt vær, men jordvarmepumper har ikke dette problemet.

God isolasjon er selvfølgelig også viktig. Nordmenn har godt isolerte hus. “I Norge kan du midt på vinteren bare komme hjem i en t-skjorte og det er 20 grader der du bor,” sa Peters, som vokste opp i Australia.

Kan Norges erfaring mangedobles?

Til nå er det fortsatt få varmepumper på verdensbasis. Globalt er deres gjennomsnittlige andel rundt 10 % – i form av varme brukt i bygninger, ifølge International Energy Agency. Men behovene vil tredobles innen slutten av tiåret.

Norges suksess er ikke lett å gjenskape i andre land. Det er et av de rikeste landene på planeten. Dette gjør det lettere for innbyggerne å bære de høyere startkostnadene til en varmepumpe. I tillegg produserer Norge billig fornybar elektrisitet fra vannkraftdammer, noe som reduserer månedlige regninger for varmepumpebrukere.

Men den skandinaviske erfaringen viser at beslutningstakere i mye varmere land kan finne en måte å oppmuntre folk til å velge denne renere og mer miljøvennlige oppvarmingen.