I dagens verden brukes GPS-teknologi i mange aspekter av dagliglivet, fra mobile enheter og biler til bønders arbeid på marka.

I 1957 ble den første satellitten skutt opp i bane rundt jorden. På den tiden var det ingen som mistenkte at denne satellitten, kalt Sputnik, ville sette i gang et teknologisk sprang som ville vare i flere tiår.

På begynnelsen av 1960-tallet utviklet den amerikanske marinen det første satellittnavigasjonssystemet, der ubåter utstyrt med ballistiske missiler kunne motta nøyaktig informasjon om deres plassering.

Denne teknologien ble tilgjengelig for allmennheten på 1980-tallet, og i 1996 ga det amerikanske forsvarsdepartementet offisielt navnet Global Positioning System (GPS).

Det var ikke før på slutten av 1990-tallet at bøndene begynte å omfavne GPS og dens fordeler, men det endret deretter landbruksnæringen fullstendig.

Denne transformasjonen fortsetter i dag, skriver StarFire Network-sjef Al Savage i en analyse for Space.com. Divisjonen er en del av teknologienheten til den amerikanske produsenten av landbruksutstyr John Deere.

Hvordan hjelper GPS-teknologi landbruket?

I hverdagen brukes GPS oftest i smarttelefonnavigasjonssystemer eller i kjøretøy, men for landbrukssektoren gir satellittsystemet mange flere muligheter.

I manges hode bruker landbruket utdatert praksis som ikke har endret seg på flere tiår, men i virkeligheten bruker moderne landbruk teknologi på en rekke måter.

Landbruksindustrien bruker et bredt spekter av enheter, inkludert sensorer, IoT (Internet of Things), kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, som alle fungerer med GPS. Den globale befolkningen forventes å nå 9,8 milliarder innen 2050, noe som driver økt etterspørsel etter mat kombinert med den fortsatte effekten av klimaendringer.

Det betyr at bøndene vil bli utfordret til å produsere mer ved å forbedre driften fra år til år.

Å eksperimentere med ny praksis eller gjøre feil har en direkte innvirkning på resultatene og kan føre til lavere avling på slutten av sesongen eller til og med tap av en hel høst. Men kombinasjonen av IoT og satellittteknologi gjør at bøndene kan analysere data fra tidligere år og ta beslutninger som kan påvirke inneværende sesong positivt.

Data kan for eksempel bidra til å informere bønder om de beste stedene å plante frø basert på identifiserte trender, se på tidligere suksesser og fiaskoer. Til syvende og sist hjelper kombinasjonen av teknologi og data bøndene med å lage mer nøyaktige prognoser, noe som fører til mer informerte beslutninger, optimalt utbytte og færre tap. Og dette gjør igjen bondens virksomhet økonomisk mer effektiv og økologisk mer bærekraftig for fremtiden.

Ved å plante legger bøndene grunnlaget for dyrkbar jord hele året. Ved hjelp av sensorer kan de strategisk plante jevnt fordelte frø, og gi hvert frø best mulig mulighet til å nå sitt fulle potensial uten å måtte konkurrere med andre frø om ressurser som sollys, vann og næringsstoffer.

Gjennom bruk av data forstår bøndene bedre hva avlingene deres trenger fordi de har et nøyaktig bilde basert på informasjon fra de siste årene. Evnen til å plante frø presist, uten overlapping og med presis informasjon om plasseringen av hvert frø, er bare en av grunnene til at kombinasjonen av satellitter og sensorer er så viktig i landbruket.

Fra planting av avlinger til selvstyrende traktorer

På midten av 1990-tallet, da verden var besatt av tidlige mobiltelefoner, begynte landbruksnæringen aktivt å bruke GPS for presisjonslandbruk. Ved å kombinere lokaliseringsdata med sensoravlesninger på høstemaskinen, kan bøndene bestemme avlingene i forskjellige områder av åkrene sine.

I 2003 ble det første en-tommers referansesystemet utviklet. Dette presisjonsnivået gjør at landbruksmaskiner kan bevege seg i en rett linje over åkeren og unngå å rulle over avlinger under påfølgende passeringer.

I dag muliggjør GPS enda større posisjoneringsnøyaktighet, noe som åpner for muligheten for bønder til å utvikle AI-baserte teknologier og bringe presisjon til alle produksjonsstadier.

GPS er en integrert del av introduksjonen av ny teknologi til gårder, som autonome traktorer, smarte sprøyter med AI og bedre datainnsamlingsverktøy.

Ved hjelp av GPS kan bønder enkelt beregne optimale ruter slik at traktoren kan navigere på åkeren autonomt, og gi dem den tiden de trenger til å ta seg av andre oppgaver eller tilbringe verdifull tid med venner og familie.

Norge – landet med fjorder, laks og rein

Satellittsystemet og potensialet for enda høyere avkastning

Innsamling og behandling av mer data ved høyere hastigheter krever skalerbar satellittteknologi. Ettersom etterspørselen etter mat øker globalt, vil bøndene måtte utvikle hvordan de forvalter flere avlinger samtidig som de opprettholder økonomisk og miljømessig bærekraft.

I fremtiden vil satellitter muliggjøre skanning av stadig større områder på kortere tid, inkludert de som ikke er koblet til hverandre, for å hjelpe bøndene med å administrere driften nøyaktig, planting for å høste.

Ettersom verdens befolkning fortsetter å vokse, vil utviklingen av landbruksteknologi og GPS bli enda mer nødvendig for å bygge nye intelligente landbrukssystemer.

Denne utviklingen vil tillate bøndene å få mest mulig ut av tiden sin samtidig som de gir menneskeheten maten, drivstoffet og materialene den trenger, skriver Al Savage.

Darik Business Review News in

Facebook,

Instagram,

LinkedIn og

Twitter
!