22. juli 2011 myrdet norske Anders Breivik 77 av sine landsmenn. Du forrettet hovedhyllestene til ofrene. Hva var dine prioriteringer som en mann i Kirken?
For meg, som for regjeringen og kongefamilien, var ting ganske enkelt: Vi var et folk forent i sorg. Det første vi skulle gjøre var å finne ordene for å uttrykke vår sorg og sjokket vi følte. Og som så mange andre kristne, ropte jeg til Gud. Det var viktig for oss å huske årsakene til at disse menneskene ble myrdet. De fleste av ofrene var unge mennesker som var politisk engasjert i fred. De minner oss om hvem som står skrevet i Bibelen: «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds sønner. » (Mt 5.9) Fra de første dagene etter massakren virket det viktig for oss å ikke svare med hat, men med kjærlighet. Vi sa alle til hverandre, fra regjeringen til lederne av de politiske opposisjonspartiene: ikke svar med selvrettferdiggjørende handlinger, men med demokrati. Ikke svar med fiendtlige handlinger, men med ansvarlige handlinger. En annen prioritet for meg: kontakt med muslimske ledere. Dette var desto viktigere siden nyhetskanaler som CNN de første timene etter angrepene hadde hevdet at gjerningsmannen var islamist mens han i realiteten var en ekstrem aktivist. -høyre som hadde islam i trådkorset
