IKKE og 10. oktober feirer Verdens helseorganisasjon Verdensdagen for psykisk helse. Hovedmålet med denne dagen er å øke bevisstheten om psykiske problemer i samfunnet. Et annet mål er å mobilisere innsatsen til mennesker og organisasjoner rundt om i verden for å gi mer støtte og mer effektiv hjelp til de som lider av psykiske helseproblemer.

Ved denne anledningen vil vi i dag presentere deg noen fakta om mental helse. Vi vil også gi deg råd om hvordan du kan hjelpe deg selv eller en du er glad i som for tiden opplever dårlig psykisk helse.

Fakta

Én av sju ungdom over hele verden lider av psykiske problemer.

Det er anslått at rundt 5 % av voksne over hele verden lider av depresjon.

Mer enn 700 000 mennesker begår selvmord hvert år. Én av hundre mennesker begår selvmord. Selvmord er den fjerde største dødsårsaken blant mennesker i alderen 15 til 29 år.

Personer med alvorlige psykiske lidelser dør 10 til 20 år tidligere enn andre.

Avliver mytene

Barn lider ikke av psykiske problemer. Tvert imot. Mange psykiske lidelser begynner å manifestere seg før fylte 14 år. ¾ av psykiske lidelser utvikles før fylte 24 år. Dette er grunnen til at psykisk helsehjelp er viktig i barne- og ungdomsårene. Dette kan forhindre at alvorlige psykiske problemer utvikler seg i fremtiden.

Mennesker med psykiske lidelser er aggressive og uforutsigbare. Dette er en stereotypi som er langt fra sann. En liten andel av psykiske lidelser er assosiert med aggressive angrep. Mange mennesker med ulike psykiske problemer lever også normale liv og tar det samme ansvaret som mennesker uten slike problemer.

Bare personer med svak karakter har psykiske problemer. Villedende og ubeviselig. Definisjonen av “sterk karakter” er subjektiv og psykiske problemer kan påvirke hvem som helst. Faktorer knyttet til utvikling av psykiske lidelser kan tilskrives genetikk, sosialt miljø, familiehistorie, andre helsemessige forhold, etc.

Det er ikke noe håp for utviklingshemmede. Tvert imot. Mange psykiske lidelser kan påvirkes av både medisinering og terapi hos psykiater og/eller psykolog. Miljøet og hjelpen fra sine nærmeste er også avgjørende for å bedre tilstanden til de som lider av psykiske problemer.

Det er ingen forebygging av psykiske lidelser. Forebygging eksisterer og består i å bygge et sunt og empatisk samfunn, ansvarlig for dets ord og handlinger. Forebygging består også av ansvarlig og sunn foreldreskap.

Hvordan håndtere psykiske problemer?

For det første kan det være viktig å spørre seg selv hvordan man gjenkjenner at en kjær, kollega eller venn har svekket mental helse. De fleste psykiske lidelser er tause og ikke-påtrengende, så vi bør se på detaljene. Små endringer i en persons atferd, ord og vaner kan være talende.

Hvis du tror at din kjære viser tegn på psykisk sykdom, finn en måte å snakke med dem på, men ikke konfronter dem direkte. Snakk mer om hvordan han føler, la ham dele, men ikke press ham til å si mer enn han føler. Ting bør gjøres sakte og gradvis.

Ikke døm dem for følelsene deres og foreslå at de søker profesjonell hjelp når du synes det er passende. Tilby å følge dem til deres første terapisesjon.

Ikke forhast deg med råd eller ord. Vær forståelsesfull og tålmodig. Ikke endre radikalt holdningen din til din kjære. Dette vil få ham til å føle seg annerledes og “ødelagt”.

Hva skal vi gjøre hvis vi selv har dårlig psykisk helse?

Det ville absolutt hjelpe om vi hadde et forståelsesfullt og kjærlig miljø å ta de første skrittene i. Å innse at vi selv lider av psykiske problemer er ikke en konstant. For noen kan dette skje raskere, for andre kan det ta lengre tid. Denne bevisstheten kommer vanligvis gradvis, ikke plutselig. Derfor, når vi legger merke til de første tegnene på bevissthet om at noe er galt med psyken vår, kan vi begynne å bruke noen tips.

Her er noen av handlingene du kan gjøre når du merker at noe er galt med psyken din.

Begynn å føre en dagbok som beskriver hvordan du føler deg. Hvis du også kan beskrive årsaken til følelsene dine, enda bedre. Over tid vil tankene dine bli klarere og mer begrunnede. Hvis du senere bestemmer deg for å starte terapi, vil denne journalen også være nyttig for terapeuten.

Oppretthold en sunn søvnplan og ikke overbelast deg selv. Ikke spar på ferien. Arbeidet vil ikke løpe unna.

Hver dag, skriv ned minst to ting du er takknemlig for i livet ditt. Glem heller ikke å minne deg selv på de positive egenskapene du besitter. Si dem til deg selv, i hodet ditt, i speilet eller slik du synes det passer.

Spis sunt og ikke hopp over måltider. Spis i fred uten å bli distrahert av sekundære faktorer.

Gå turer, alene og med kjære. Finn tid til å gjøre noe du elsker, og gjør det til en plikt. Lytt til favorittmusikken din, se favorittfilmen din, tegn, les favorittlitteraturen din, gå på museum, galleri eller teater.

Skaff deg et kjæledyr. Ifølge flere studier har hunder en gunstig effekt på mental helse.

Gå til fastlegen din og få tatt blodprøver. Noen ganger kan mangel på vitaminer som B12, for eksempel, være en av faktorene til dårlig mental helse.

Del bekymringene og følelsene dine med de som står deg nær.

Hvis ingenting av dette fungerer, sørg selvfølgelig for å søke profesjonell hjelp. Å oppsøke en psykiater eller psykolog gjør deg ikke uverdig, mislykket eller svak. Jo før du ber om hjelp, jo mer takknemlig vil du være i det lange løp.