Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet presenterte resultatene av en studie om «trollmannsforsøk». Forskere fant at lignende rettssaker i Norge først ble avsluttet på 1700-tallet og hundrevis av tiltalte ble henrettet.
I følge beskjed Akademisk «heksejakt» var utbredt i Norge på 1500- og 1600-tallet. I følge dataene ble rundt 750 personer anklaget for hekseri og rundt 300 av dem ble dømt til døden. Mange av disse uheldige menneskene ble brent levende.
Forskere bemerker også at blant de henrettede «heksene» var det et betydelig antall samer. For eksempel var 18 samer av 91 dødsdømte i Finnmark i den nevnte perioden. Forskernes studiemateriale ble de overlevende rettsprotokollene fra den tiden. Studien deres gjorde det mulig å avsløre visse detaljer om prosessene.
MER: Hvorfor ble Salem-heksene henrettet?
Teamet til historiker Ellen Alm konstaterte dermed fra rettsmapper at tre samer var anklaget for trolldom: Finn-Kristin, Ann Aslaxdatter og Henrik Meraker. Den siste av dem ble til slutt dømt til døden. – Ettersom mange samer hadde norskklingende navn, kan det ha vært enda flere, konstaterer forskerne.
Dette dokumentet av 1700-tallet inneholder opplysninger om Margareta Mortensdatter Trefhott, som ble anklaget for trolldom. Foto: Digitalarkivet
Historikere har identifisert flere mulige årsaker til at den forferdelige forfølgelsen av trolldom til slutt tok slutt på 1700-tallet. Under «hekseprosessene» på 1500- og 1600-tallet var bruken av tortur for å utvinne tilståelser ulovlig, og dømte «forbrytere» ble forbudt å vitne. Dette betydde at en dømt «heks» ikke kunne avsløre navnene på andre «hekser».
“Men det er ikke uvanlig at rettferdigheten ofte lukker øynene i trolldomssaker,” forklarer medforfatter Anne-Sophie Schötner Skaar. – Tortur ble brukt og dømte “hekser” ble tvunget til å navngi sine “medskyldige”. Lovens bokstav har blitt tolket veldig forskjellig, og dette har resultert i en rekke “hekse”-prosesser. “Men på slutten av 1600-tallet begynte rettspraksis å endre seg. Noen dommere ble strengere, krevde nødvendig bevis og tolererte ikke lenger bruk av tortur.”
MER: Mama Shiptons brønn gjør alt til stein
Mot slutten av 1600-tallet begynte flere og flere dommere å følge loven, noe som gjorde det vanskelig å gå til rettssak i trolldomssaker. “Hvordan kan du bevise en påstått forbrytelse hvis det ikke lenger er akseptabelt å tvinge noen til å tilstå?” – dette er spørsmålet stilt av moderne forskere, og bemerket at da forfølgelsen av trolldom opphørte, dukket det opp en annen mekanisme for kontroll og kamp mot samene. religion: misjonærer kommer inn på scenen.
– Det ser ut til at misjonærene tok plassen til rettssystemet for å ‘ta seg av’ den samiske religionen og dens praksis, forklarer Schötner-Skaar. Det er gode bevis på dette i misjonsberetninger fra 1700-tallet.
Foldalstromma er en av de best bevarte samiske seremonitrommene. Det er nå i det sørsamiske Saemien Sijte-museet. Foto: Saemien Sijte
«Noen av disse misjonærhistoriene er forferdelige å lese. Vi finner beskrivelser av samer som driver med «ond trolldom». Misjonærenes vitnesbyrd viser at den samiske religionen fortsatt ble tolket av noen som hekseri og djevelens verk, selv om rettssystemet ikke lenger virket interessert i å gå denne veien, sier hun.
MER: Ekte hekser og trollmenn som eksisterte i historien
Presten Johann Randulf, forfatter av Neroi-manuskriptet, skrev at «sørsamene har mange forskjellige guder, men de tilhører alle djevelen: «Jeg vet at han, med alle de andre, [саамски богове]er djevelen selv» – slik beskriver presten en av de sørsamiske gudene, og beskriver også joiken, den tradisjonelle samiske sangstilen, som «Satans sang».
