17. desember 2017, 12:38.
Herr bonde
32974
Familiegårder er tradisjonelle i Norge. I dette nordeuropeiske landet er det en veldig interessant form for forvaltning av små melke- og kjøttfarmer. Her jobber Staten og landbrukssamvirke i symbiose.
Norske oppdrettere innser at det er mye mer lønnsomt å selge produktene sine under eget merke. Det er derfor de fleste av dem gjør nettopp det, og jobber sammen.
I tillegg støtter staten bøndene. I 2010 designet og implementerte den lokale myndigheten opptil 90 % av landbruksprosjektene. Og på slutten av 1990-tallet satset ikke kongeriket Norge på landbruk. Norge er ikke medlem av EU, men deltar i EUs fellesmarked som deltakerland i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Den norske regjeringen sender mange bønder til EU-land for å få erfaring og implementere landets beste landbrukspraksis. Og etter hvert begynte betydelige investeringer å strømme inn i landbruket.
Den norske staten støtter bønder: Hvis en bonde ønsker å gjennomføre et landbruksprosjekt, kan han få inntil 30 % støtte.
Hver norsk melkebonde får tilskudd for hver liter melk levert og for hver tiende av hektar dyrket mark. Men det er en forskjell: Jo lenger nord gården ligger, jo større er bistanden, på grunn av de vanskelige forholdene. Dette gjør det lettere å tiltrekke entusiaster til å jobbe i problemområder.
Subsidier mottas hovedsakelig av små gårder: hvis oppdretteren hever mer enn 50 hode, kan subsidiene tilgis. Det er til og med et statlig program der bonden mottar økonomisk støtte til å leie inn arbeidskraft. Og det fungerer. Blir oppdretter syk, erstatter en ansatt bonde ham på gården.
Og takket være denne statlige politikken er Norge 100 % forsynt med melk. Med kjøtt er det mer komplisert, fordi det er strenge restriksjoner på kjøttfarmer – produksjonskvoter. Samtidig er beløpet knyttet til arealet av jordbruksareal som er tilgjengelig for oppdretteren. Det er to hovedreguleringsmekanismer: kvoter og konsesjoner.
Det er mange melkeprodusenter i Norge. Dette problemet løses imidlertid av samvirkeforeninger, som garanterer en konstant tilførsel av kvalitetsmeierieråvarer.
