Publisert på: Endret:
Regjeringen til Nicolas Maduro og opposisjonen i Venezuela signerte lørdag i Mexico «en andre delavtale om sosial beskyttelse» på slutten av forhandlingene tett fulgt av USA, Frankrike, Spania, Norge, Mexico og Colombia.
Etter 15 måneder med frysing, lykkes forhandlingene. Kraften venezuelansk og opposisjonen signerte lørdag 26. november en «andre delavtale om sosial beskyttelse» etter samtaler i Mexico, også tett fulgt av Washington, Paris, Madrid, Oslo og Bogota. Avtalen presset på forente stater å ta et første skritt mot å lette på sanksjonene som er pålagt det søramerikanske landet.
Representanter for president Nicolas Maduro og opposisjonen signerte denne avtalen under forhandlingsvilkårene som representerer “håp for hele Latin-Amerika” og “politikkens triumf”, ønsket den meksikanske utenriksminister Marcelo Ebrard velkommen.
Se reanudó el diálogo sobre Venezuela y se firmó Segundo Acuerdo entre gobierno y oposiciones de ese país hermano. Er en triunfo av politikkens fortjeneste til reconocer av los deltakere. México es su casa. Gratulerer!! Buenas noticias para el pueblo venezolano. pic.twitter.com/lstOJHLhLB
— Marcelo Ebrard C. (@m_ebrard) 26. november 2022
Like etter applauderte USA avtalen, “et viktig skritt i riktig retning”, ifølge en høytstående amerikansk tjenestemann. “Vi slutter oss til det internasjonale samfunnet for å ønske gjenopptakelsen av forhandlingene velkommen,” sa den høytstående tjenestemannen, som ba om anonymitet.
Washington lar Chevron gjenoppta Venezuela-operasjonen
Avtalen bør tillate ytterligere reduksjoner i amerikanske sanksjoner mot Caracas-regimet. Washington tok et nytt skritt i den retningen like etter at avtalen ble annonsert, med finansdepartementet som tillot oljegiganten Chevron å delvis gjenoppta oljeutvinningsoperasjoner i landet. Dette med sitt joint venture holdt her i landet og i samarbeid med det offentlige selskapet Petroleos de Venezuela (PdVSA). Chevron må imidlertid sørge for at “PdVSA ikke mottar noen inntekter fra oljesalg gjort av Chevron”.
I mai hadde Washington allerede latt Chevron «forhandle vilkårene for potensielle fremtidige aktiviteter i Venezuela», noe som representerte et første brudd på den venezuelanske oljeembargoen som ble pålagt av Washington i 2019 i håp om å fjerne Nicolas Maduro og dets sosialistiske regime.
Suspendert i 15 måneder, ble forhandlingene gjenopptatt etter intervensjonen fra Colombia og USA. Assisterende utenriksminister for den vestlige halvkule, Brian Nichols, hadde håpet at makten og opposisjonen ville bli enige om å bøte på «humanitære utfordringer» og garantere «frie og rettferdige valg».
Frankrikes president Emmanuel Macron, som også har vært involvert i gjenopptakelsen av samtalene, ønsket “utmerkede nyheter” velkommen og tilbød sin støtte for å oppnå “konkrete resultater”.
Gjenopptagelsen av dialogen ble annonsert av den venstreorienterte colombianske presidenten Gustavo Petro, som returnerte til Caracas etter å ha kommet til makten i år. Spanias utenriksminister Jose Manuel Albares har også tilbudt at Madrid skal spille en rolle «hvis venezuelanerne ønsker det».
Andre sanksjoner “forblir på plass”
Venezuela står overfor amerikansk-europeiske sanksjoner, inkludert en oljeembargo fra Washington, i første omgang for å presse president Nicolas Maduro ut av makten, og samtidig forverre den økonomiske krisen som rammer Venezuela uten at de forventede resultatene oppnås på politisk nivå.
Syv millioner venezuelanere har forlatt landet sitt på grunn av den politiske og økonomiske krisen, spesielt siden Hugo Chavez døde i 2013.
Diskusjonene har gjenopptatt siden mai, med en lempelse av visse amerikanske sanksjonerspesielt som en konsekvens av Russlands invasjon av Ukraina og dens effekter på oljeprisen, som førte til at USA revurderte sin posisjon overfor Caracas.
En høytstående amerikansk administrasjonsfunksjonær klargjorde imidlertid at alle andre sanksjoner “forblir på plass og USA fortsetter å håndheve dem kraftig og holde ansvarlige alle som bryter amerikansk lov, driver med korrupsjon eller unnlater å respektere rettsstaten i Venezuela”.
Den amerikanske regjeringen har offentlig innrømmet at venezuelanske hydrokarboner kan være nyttige på det internasjonale markedet. USA søker nye hydrokarbonressurser for å kompensere for tapet av russisk råolje som følge av sanksjoner som svar på Russlands invasjon av Ukraina. Venezuela har noen av de største oljereservene i verden, ifølge eksperter.
Ingen konsensus om valget i 2024
I Venezuela krever president Maduro opphevelse av økonomiske sanksjoner. Den venezuelanske opposisjonen etterlyser på sin side løsninger på den «humanitære krisen», «respekt for menneskerettigheter» og garantier for «frie og observerbare valg», understreket torsdag 24. november i en pressemelding Unitary Platform.
Det er ingen konsensus om disse valget, som bør finne sted i 2024, ifølge en kilde kjent med saken, konsultert av AFP torsdag. Opposisjonen anklager Nicolas Maduro for å ha blitt gjenvalgt i 2018 på uredelig vis.
Fattigdom rammer åtte av ti mennesker i Venezuela, ifølge den nasjonale Encovi-undersøkelsen om levekår publisert tidligere denne måneden.
Dialogen ble åpnet i august 2021 i Mexico City, etter forsøk som utløste i 2018 og 2019. Nicolas Maduro suspenderte samtalene to måneder senere, etter utleveringen til USA av Alex Saab, en mann fra Venezuela nær makten som ble tiltalt for hvitvasking.
(Med AFP)
