I løpet av det siste tiåret har bruken av droner økt betydelig, og har ført med seg mange nye sikkerhetsutfordringer. Som svar på denne spredningen har det blitt gjort betydelige internasjonale, regionale og nasjonale anstrengelser for å utvikle regelverk for å trygt integrere droner i sivilt luftrom. Med innføringen av EU-forordningen om felles regler innen sivil luftfart (2018) pågår det intensive diskusjoner i Norge om hvordan man best kan integrere droner i luftrommet Norwegian i harmoni med EU-lovgivningen.
Hovedmålet med RegulAIR er å gi ny forskningsbasert kunnskap til norske og europeiske reguleringsorganer for å bidra til sikker integrering av droner i sivilt luftrom. For å gjøre dette vil RegulAIR adressere to essensielle moderne utfordringer: (1) hvordan designe sikkerhet i tredimensjonalt luftrom, og (2) hvordan rekonseptualisere det nye sikkerhetsproblemet som kommer fra nye teknologier.
Etter hvert som droner utvikler seg og sprer seg, står Norge og EU overfor den skremmende utfordringen med å låse opp teknologiens enorme potensiale samtidig som de reduserer dens betydelige sikkerhets- og sikkerhetsrisikoer. Å møte denne utfordringen vil kreve en fullstendig rekonseptualisering av det sivile luftrommet – en formidabel oppgave gitt kompleksiteten til de involverte systemene, det høye tempoet i teknologisk fremgang og mangfoldet av interessenter som søker å styre resultatene. Hva er de unike sikkerhetshensynene som vil forme prosessen, og hvordan vil disse hensynene utvikle seg etter hvert som teknologien skrider frem? Hva er de ulike diskursive rollene til kunnskaps- og praksisfellesskap i å utvikle regulatoriske svar på utfordringen? Og hva kan vi lære av andre regulatorer som jobber med å løse de samme utfordringene andre steder?
Ved å undersøke disse spørsmålene vil RegulAIR bruke en rekke datagenereringsteknikker, inkludert analyse av viktige policy-, strategi- og regulatoriske dokumenter; semistrukturerte intervjuer med norske og europeiske tjenestemenn; og et lukket spørreskjema, som skal identifisere visjoner og utfordringer knyttet til bruk av norsk og europeisk luftrom i sammenheng med dronespredning. Disse metodene vil også bli supplert med strukturerte dialoger for å legge til rette for møter mellom akademiske forskere, teknologiutviklere, dronebrukere og regulatorer, samt en rekke scenarieutviklings- og teknologiprognoseverksteder for å kartlegge teknologisk utvikling på kort og mellomlang sikt. , og vurdere deres sannsynlige effekter på integreringsprosessen. Prosjektet skal utvikles i nær tilknytning til regulatoriske interessenter og sluttbrukere, inkludert Luftfartstilsynet (Luftfartstilsynet), UAS Norge og Oslo-politiet, og har som partner Carnegie Council for ethics in international business, i USA .
Gjennom denne tilnærmingen vil RegulAIRs arbeid føre til en bedre forståelse av hvordan man kan designe sikkerhet i tredimensjonalt luftrom, ved å trekke på teoretisk innsikt fra kritiske sikkerhetsstudier, vitenskapelige og teknologiske studier, sosio-juridiske studier og studier om regulatorisk styring.
