Etter hvert som den globale bestanden avtar, er Tanaelven på grensen mellom Norge og Finland strødd med råtnende kadaver av en invasiv art fra Stillehavet som fortrenger den innfødte atlantiske rasen.

Tanaelva er kjent som en av de reneste elvene, som renner gjennom stort sett uberørte og uforurensede områder fra den nordligste delen av Norge til Lappland.

Men i dag er vannet og bredden av elven strødd med råtnende fisk, huden deres flasser og luften fylt med lukten av råtnende kjøtt.

Katastrofen var et resultat av en invasjon av stillehavslaks (rosa)Oncorhynchus rhodurus), som fikk Norge og Finland til å erklære unntakstilstand.

Rosa laks. Kreditt: NOAA Fisheries

Hvorfor er rosa laks mer skadelig enn lokal laks?

Rosa laks ble importert til Russlands Kola-halvøy på 1950-tallet i et forsøk på å øke økonomien.

Disse fiskene lever i havene og kommer opp i de samme elvene hvert annet år for å gyte og deretter dø.

I kontrast er den innfødte arten atlantisk laks (Salmo Salar) vanligvis ikke dør etter gyting. Etter å ha deponert den i sin opprinnelige elv, vender de tilbake til havet, og de kan returnere til sin opprinnelige elv for å gyte igjen (hvis de ikke blir byttedyr for rovdyr), uten å forurense lokale elver.

Fisk importert til Russland begynte å forgrene seg og finne nye habitater andre steder – og med årene flyttet de seg lenger og lenger vestover. I dag, med klimaendringer, har antallet rosa laks økt dramatisk i Nord-Atlanteren – og mange av dem ender opp døde og råtnende i Tanaelva.

Det er så mye rosa laks i finske elver at de kan fanges for hånd. Kreditt: yle.fi

For mye laks i land som er avhengig av det kan ikke virke som et problem ved første øyekast.

I teorien skal rosa laks være god å spise når den fanges på havet eller umiddelbart etter at den har kommet ut i elva – dvs. hovedsakelig på norsk territorium – men siden denne arten er så ny og mindre enn atlantisk laks, er ikke næringen fokusert på stillehavsrosa laks og svært få bedrifter har lov til å fange og selge dem, sier Erik Frøyland i Miljødirektoratet.

I Øvre Tana, på finsk territorium, gyter, dør og råtner rosa laks – noe som betyr at fangstperioden er for kort, bemerker Tapio Hakaste fra det finske landbruks- og skogbruksdepartementet.

Det er en invasiv art, understreker han, spesielt for samene som bor i dalen. Atlantisk laks og tradisjonelle fiskemetoder har vært en hjørnestein i lokal kultur i århundrer.

Undervannsbilder av stillehavslaks i Skallelv, Norge. Kreditt: Guardian

Den rosa lakseeffekten

Eksperter er bekymret for virkningen av stillehavsrosa laks på innfødte atlantiske arter som allerede sliter. Årets fangster av atlantisk laks, sjøørret og røye (Salvelinus alpinus) i flere elver i Norge sammenlignet med andre år. Som følge av dette stoppes fisket før sesongslutt.

I Finland har antallet atlantisk laks allerede gått så mye ned at fiske etter de fleste arter har blitt forbudt de siste to årene. Mellom 2021 og 2022 sank det estimerte antallet atlantiske hunnlaks i finske elver mellom 42 % og 78 %, avhengig av elva, sammenlignet med forrige gjennomsnitt. ifølge en nasjonal rapport for Tana River laksebestanden.

Effekten av rosa laks på elveøkosystemer er fortsatt ukjent. Det er bekymring for at invasiv fisk kan bære patogener, som f.eks Renibacterium salmoninarumsom forårsaker bakteriell nyresykdom, og Piscirickettsia salmonis – som kan infisere deres atlantiske fettere eller andre medlemmer av den marine faunaen.

Rosa laks kan også utkonkurrere og konsumere matkilder og okkupere atlantisk laks habitat.

På grunn av deres store antall gir deres råtnende kropper en stor mengde ekstra mat til rovfisk og øker bestanden deres uforholdsmessig. Det store tallet Nedbryting av fisk om høsten kan også redusere oksygennivået i vannet og frigjør ukjente næringsstoffer i jorda til elven og bredden.

En elv full av rosa laks. Kreditt: Flickr | Universal Public Domain Mark 1.0

Handlingsplan

Denne alarmerende situasjonen førte til at norske og finske myndigheter, begge svært konservative når det gjelder å beskytte lokal flora og fauna, i fellesskap utarbeidet en handlingsplan.

Den finske regjeringen oppfordrer lokale fiskere og frivillige til å fange rosa laks lokalt, mens Norge subsidierer fisket etter denne arten i flere titalls elver. Enda viktigere er at Norge er det blokkerte alle større elver med forseggjorte gjerder og et system med feller og flytegarn for å hindre rosa laks i å nå oppstrøms.

Til og med det kinesiske teknologiselskapet Huawei begynner å bruke en slags kunstig intelligens for å gjenkjenne ansikter, for å blokkere rosa laks og passere atlantisk laks. Den norske regjeringen planlegger en konkurranse for å finansiere slike AI-løsninger før neste invasjon, ventet om to år.

– Alle fellene ser ut til å fungere veldig bra, rapporterer Johan Henrik Hardensson Berntsen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning som har ansvaret for å overvåke antall fanget rosa laks. over 239 000 så langt.

I Tana-elven går ikke driften like bra. Bare rundt 8000 fisk ble fanget og fellen ble åpnet flere ganger pga Atlanterhavslaksen stopper også.

Vesa Lensman frakter sammen med en annen fisker over 2500 rosa laks fra Tennoelva i juli 2023. Bildet viser fangsten i Lensmans elvebåt. Kreditt: Vesa Länsman

“Det fungerer ikke veldig bra. Vi har nå sett om lag 120-130 000 rosa migrere gjennom Tana-systemet, utenfor overvåkingsstedet vårt etter demningen,” bemerker Panu Orellin, en forsker ved ressursinstituttet for naturressurser i Finland. Dette er dobbelt så mye som i 2021, legger spesialisten til.

Panu Orelis team brukt ekkoloddovervåking 55 km fra elvemunningen, samt lokaliserte undervannsvideokameraer for å telle fisk. Dette tallet er bare «toppen av isfjellet», kommenterte forskeren og siterer spådommer om at Finland kan bli invadert av flere millioner rosa laks i de kommende årene. “Dette er bare begynnelsen.”

Forskning fra russiske forskere som har overvåket rosa laks i elvene sine i flere tiår, tyder på at arten kan sameksistere med innfødt laks i enkelte elver, ifølge Kathryn Dunlop, forsker ved Havforskningsinstituttet. Men vi vet ennå ikke nok om problemet.

“Det er en lang liste med problemer. Det er positive effekter og negative effekter,” sa Dunlop. “Hvert elvesystem er forskjellig.”

Teamet hans studerte rosa laks i Jakobselva, elva som renner langs grensen mellom Norge og Russland og den eneste hvor norske myndigheter ikke kan sette feller for fisken. Så langt har de funnet ut at de fleste klekkinger blir ført til havs uten å ta mat fra lokal fisk – selv om noen tilbringer tid i elvemunninger.

I tillegg lever atlantisk lakseyngel av rosa lakseegg, mens ravner, kråker og måker lever av sine kadaver, for ikke å snakke om rødrev og brunbjørn, hvis bestander kan vokse betydelig fordi ingen andre rovdyr kan kontrollere dem.

Målrettet innsats for å bekjempe rosa laks i Vestre Jakobselv. Kreditt: Christine Fagerbakke/IMR

“Dette er en ukjent økologisk situasjon,” understreker Dunlop.

Aino Erquinaro (Aino Erkinaro), en doktorgradsstudent ved Universitetet i Uleåborg i Finland, sammen med andre forskere, sporer hvor rosa laks går når de dør, studerer næringsnivåene i vannet ved å stille spørsmål som: “Når fisken råtner, kan du se effekten etter to uker To måneder Det er vanskelig å forestille seg at det ikke vil være en effekt på næringskonsentrasjonene, gitt det store antallet fisk som er invasiv.

I mellomtiden tror hun at Norge og Finland må gjøre noen endringer, enten det gjelder å implementere nye regler for å beskytte lokale økosystemer eller bruke rosa laks som en annen bærekraftig matkilde og for å endre sine kommersielle fiskestrategier.

Det er nok bare et spørsmål om tid før de flytter inn i Danmark, Østersjøen og til og med Storbritannia.

“En ting er imidlertid sikkert: rosa laks er her og vil bli,” sier Aino Erkinaro.

Kilde: ‘Det lukter så fælt’: Villaksoverflod skaper stank i Norge og FinlandVergen