P. Den norske regjeringen har foreslått å endre personopplysningsloven for å innføre en aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier i det skandinaviske landet.

“Dette sender et ganske sterkt signal. Barn må beskyttes mot skadelig innhold på sosiale medier. De store teknologigigantene har tatt på hjernen til små barn. Vi vet at det er en oppoverbakke kamp, ​​men det er også der politikk er nødvendig,” sa Statsminister Jonas Gar Støre, sitert av lokalavisa Vardens Gang. Ifølge statsministeren misbruker teknologigigantene sosiale medieplattformer og kan begrense brukernes tenkning og kritiske tenkning.

Personer som registrerer seg på sosiale nettverk blir for øyeblikket bedt om å samtykke til innsamling av dataene deres. Gjeldende samtykkealder for å gi personopplysninger er 13 år, men regjeringen vil øke denne med ytterligere to år for å implementere de nye reglene.

“Foreldre kan ikke stå alene i kampen mot teknologigigantene. Det er derfor vi vurderer tøffere lovgivning,” sa barne- og familieminister Herstie Tope i en pressemelding. “Halvparten av dagens 9-åringer er på sosiale medier, og jeg deler bekymringen for at dette kan skade barn. Vi vet at det er vanskelig for mange foreldre å hindre barna sine fra å være på sosiale medier når så mange andre barn er der, og jeg vet at det er vanskelig for mange foreldre å forhindre at barna deres er på sosiale medier, og jeg deler bekymringen for at dette kan skade barn. ” la hun til, som sitert av den norske utgaven av den engelskspråklige utgaven av Local.
Forslaget vil gjelde andre tjenester som samler inn personopplysninger, inkludert abonnement på tjenester som Netflix. Regjeringen vil legge fram sitt forslag til offentlig debatt og vil prøve å forberede og vedta nødvendig lovgivning så snart som mulig, bemerker den svenske avisen Sweden Herald.

– Vi ser at barn under 13 år bruker et alarmerende antall timer på sosiale medier og at aldersbegrensninger i stor grad ignoreres, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Kari Nessa Nordthun til Dagbladet.
Barne- og familieavdelingen jobber for tiden sammen med flere andre avdelinger for å finne en måte å strengere regulere aldersgrensen på sosiale medier. Regjeringen legger i høst frem en stortingsmelding om digital barnesikkerhet.

“Så vi studerer hvordan vi kan innføre en aldersgrense i tillegg til andre tiltak for å bedre beskytte barn,” sa Tope. Ifølge henne kan bankkontoer eller andre lignende verifiseringsverktøy bli en mulig løsning for å forhindre at for små barn får tilgang til sosiale nettverk som Snapchat, Instagram og TikTok.

Tope forsikret at regjeringen ville undersøke om barn ville være i stand til å omgå de nye reglene, og at det for tiden søkes etter løsninger for aldersverifisering. Regjeringens planer har vakt blandede reaksjoner, selv om regjeringskoalisjonen har stortingsflertall for aldersgrenser på sosiale medier.

Opposisjonen Kristelig Folkeparti går imidlertid imot vedtaket i sin nåværende form. Hans stedfortreder og tidligere barne- og familieminister (2019-2021) Hel Ropsta, sitert av A Be Se Nyheter, mener den foreslåtte aldersgrensen på sosiale nettverk i sin nåværende form ikke løser noe. Ifølge Ropsta er det nødvendig å først innføre elektronisk identifikasjon av borgere før man setter aldersgrense. Først når identifikasjon «blir en realitet, kan aldersgrensen bli gjeldende».

Det er regler som vanligvis følges, regler som noen ganger følges og til slutt regler som oftest blir åpenlyst og frekt ignorert – en av dem er barns enkle tilgang til sosiale medier, kommenterte den europeiske nettpublikasjonen Euroweekly. – Oslo-forslaget er selvfølgelig veldig prisverdig, men selv om den norske regjeringen lykkes med å innføre regelen, er det store spørsmålet hvordan den vil implementere den, bemerker artikkelforfatteren. Selv om konseptet er solid, virker det ifølge publikasjonen dømt til å mislykkes fra første stund: «Rent og greit, spørsmålet «Er du over 15?» kan fortsatt kontrolleres.”

Det er ikke første gang Norge har vedtatt en lov som kontrollerer innhold eller brukere av sosiale nettverk. Så i juni i år vedtok landet en lov som pålegger innholdsskapere å avsløre når de har redigert, lagt til et filter eller på annen måte endret bildene sine. Foruten annonsører, krever loven også at kjendiser og sosiale medier-påvirkere må merke redigerte bilder hvis de får betalt eller drar nytte av innlegget på noen måte. Bilderedigering fører til «sosial usikkerhet, lav selvtillit og bidrar til kroppsstigma», sa det norske barne- og familiedepartementet.
Den påfølgende måneden beordret Norges datatilsyn Meta å slutte å vise personlig tilpassede annonser på sine Instagram- og Facebook-sosiale nettverk basert på brukernes nettaktivitet og deres estimerte plassering i kongeriket.

Den gang sa Amnesty International at “Norges beslutning om midlertidig å forby Metas nettplattformer å spore brukere på nettet for å målrette dem med annonser uten deres samtykke er et skritt i riktig retning.” Muligheten til å få tilgang til informasjon på internett er avgjørende for å kunne nyte grunnleggende rettigheter, men det er viktig at retten til personvern respekteres når du bruker sosiale medieplattformer – dette må ikke kompromitteres.”

I mellomtiden sa britiske «Guardian», som dekker nyhetene, at det som skjer i Norge ikke utgjør noen presedens. Australia kunngjorde for eksempel også et forbud mot sosiale medier for små barn, og sa at det ville hindre barn i å få tilgang til sosiale medier og andre digitale plattformer. Aldersgrensen er ennå ikke fastsatt, men den vil trolig være mellom 14 og 16 år. Frankrike tester ut et forbud mot mobiltelefoner på skolen for elever under 15 år. Hvis programmet viser seg effektivt, kan det rulles ut over hele landet allerede i januar.

Til høst og vinter vil den norske regjeringen se nærmere på barns digitale liv. I november forbereder en kommisjon å publisere en rapport om påvirkning av «på skjermen» i skoler og barnehager.