I Skopje innen to uker skal grunnlovsendringene, som er en betingelse for å starte EU-tiltredelsesforhandlinger med Republikken Nord-Makedonia, forelegges parlamentet. Dette ble annonsert av statsminister Dimitar Kovachevski.

Den første spesielle regjeringsutsendingen for regionen i Tysklands historie – Manuel Saratsin, en av få som kjenner Balkan godt.

Denne uken var han igjen i Sofia og i et spesielt intervju for Bulgarian National Radio sendte han en melding til Skopje:

– Rammene for forhandlinger er definert. Grunnlovsendringene faller innenfor denne rammen. Og de må stemmes over“.

I et intervju for programmet “Samedi 150”, understreket Manuel Saratsin:

«Etter den russiske invasjonen av Ukraina, men kanskje til og med før det, EU fokuserer på nytt på å akseptere nye land. Siden 2004 har jeg drevet kampanje for den europeiske integrasjonen av Ukraina. For to år siden hadde jeg ikke forestilt meg at europeiske ledere ville stemme enstemmig for Ukrainas inntreden i EU. Samtidig som Jeg er bekymret for utviklingen av integreringsprosessen på Vest-Balkan, hvor vi nettopp har feiret 20-årsjubileet for Thessaloniki-toppmøtet og invitasjonen fra de seks landene til å bli med i EU. Til tross for våre anstrengelser for å komme videre Jeg ser en risiko for at enkelte land ikke bare faller bak i denne prosessen, men også gir opp medlemskapet. Vi må forhindre denne faren. Denne faren eksisterer for republikken Nord-Makedonia, en nabo til Bulgaria, som risikerer å bli permanent ekskludert fra prosessen med europeisk integrasjon dersom grunnlovsendringene ikke får nødvendig parlamentarisk støtte på to tredjedeler. Hvis dette skjer, vil Nord-Makedonias europeiske vei bli blokkert. For vi insisterer alle – og med rette – det vi må holde oss til avtalen som ble oppnådd i fjor om grunnlovsendringer som en forutsetning for oppstart av forhandlingsprosessen. Denne bulgarske posisjonen er nå hele EUs posisjon. Og Skopjes beslutning har implikasjoner for hele regionen. Vi kan komme i en ekstremt farlig situasjon hvis endringene i grunnloven mislykkes, hvis vi ikke gjør fremskritt i forhandlingene mellom Kosovo og Serbia og hvis Bosnia-Hercegovina ikke går tilbake til en normal funksjon av staten. For her er vi vitne til kanskje den mest alvorlige trusselen som følge av handlingene til den serbiske lederen Milorad Dodik.”

Nettopp fordi isen vi avanserer på er så tynn og fordi til tross for den endrede geopolitiske situasjonen, er alle hindringene for EU-medlemskap for kandidatlandene på Vest-Balkan fortsatt til stede – bilaterale konflikter, statslover, korrupsjon– Synes du ikke at EU bør endre tilnærming i forhandlingsprosessen? Dette er hva den tyske opposisjonen faktisk foreslo – det konservative CDU/CSU-forbundet har sendt et utkast til resolusjon til Forbundsdagen for delvis og gradvis integrering av en kandidatmedlemmer, som vil gi innbyggerne konkrete fremskritt, slik som aksept i det felles markedet, den såkalte norske modellen?

Selv i Tyskland hender det at ideene til opposisjonen, som er virkelig gode, omskrives av guvernørene og etter kosmetiske korreksjoner bringes tilbake til parlamentet, men i regjeringens navn. Jeg tror vi kan tillate delvis integrering på områder der vi kan være ansvarlige. Men samtidig må vi ikke senke europeiske standarder og sette fellesmarkedet i fare. Jeg viser spesielt til respekten for rettsstatens prinsipper, rettsvesenets uavhengighet og kampen mot korrupsjon. Ulike konsepter for alternativer til fullt medlemskap diskuteres. Disse diskusjonene er interessante og jeg tror de vil intensiveres etter EP-valget neste år.

Disse var Serbia og Kosovo. Har du ikke følelsen av at Beograd tester hvor langt den kan gå, vet tydelig og mottar slike signaler om at den sovjetspesifiserte ammunisjonen produsert i Serbia er ekstremt viktig for den ukrainske hæren?

Jeg kan tenke meg at den serbiske presidenten virkelig tester hvor langt han kan gå. Men i dette tilfellet hjelper statsministeren i Kosovo ham mye, gjør han ikke? Det var neppe forventet i Beograd. Jeg viser selvfølgelig til Pristinas beslutning om å sende ordførere til deres kontorer i serbiske kommuner og ikke følge EUs forslag for å dempe spenningene. Uansett, vår første oppgave nå er å redusere spenningen. Situasjonen i Nord-Kosovo er ekstremt farlig. Folket der, som for det meste, men ikke utelukkende er serbere, har i flere måneder levd i en unntakstilstand som før eller siden vil ødelegge enhver fremgang i denne delen av landet. Spenningen i Kosovo sender ødeleggende meldinger til resten av Europa. For i vårt land overdriver media igjen faren for krig på Balkan, enten det er slik eller ikke. Og dette påvirker uunngåelig økonomisk samarbeid. I økende grad får vi henvendelser fra selskaper om det er trygt å investere i regionen. Dette er grunnen til at jeg sier at den første oppgaven er deeskalering og gjenopptakelse av dialog.

Hvordan vurderer du handlingene til EU – håndterer vi kriser igjen i stedet for å normalisere forholdet?

Ja, men på den annen side ville det være rart om du i konstant fare for å fordype konflikten bare snakket om det store målet, ikke sant? Vi må først roe situasjonen og gjenoppta dialogen. EU prøver å oppnå begge deler samtidig. Vi jobber med det med Josep Borel og Miroslav Lajcak med det endelige målet om å respektere Ohrid-avtalen.

Du sa at situasjonen i Bosnia-Hercegovina også er farlig. Den serbiske lederen, Milorad Dodik, suspenderte alle forbindelser med den høye representanten, Christian Schmidt, og kunngjorde at han kunne kalle ut en folkeavstemning om løsrivelsen av Republika Srpska innen utgangen av året.

Situasjonen er ekstremt farlig. Tyskland har lenge presset sine europeiske partnere for sanksjoner mot Dodik personlig på grunn av hans separatistiske posisjoner og handlinger, noe som selvfølgelig ikke utelukker en invitasjon til å gå tilbake til fornuftig politikk. Vi er klare til å endre tone. Men det blir ikke mer tillit på forhånd mot Dodik. Situasjonen er ekstremt farlig, og vi må utvetydig vise til det internasjonale samfunnet at vi ikke vil la straffefrihet suspendere statsdannelse i Bosnia-Hercegovina.

Er det mulig å dele opp Bosnia-Hercegovina i dets tre etniske komponenter?

Politisk er dette uakseptabelt. Balkans grenser er ukrenkelige. Staten og territoriale integriteten til Bosnia-Hercegovina også.

Gjelder dette også Serbia og Kosovo, fordi det er ideer om å utveksle territorier som en løsning på den bilaterale konflikten?

Ja, dette gjelder også Serbia og Kosovo. Ideen om å revidere grenser på etnisk grunnlag er diametralt i motsetning til prinsippene i Den europeiske union. Den europeiske union kan ikke støtte en slik idé.

Er EU og USA på samme side?

Ja.

Både EU og USA har spesielle utsendinger for Vest-Balkan. Jobber dere sammen, koordinerer dere?

Vi er som et flybesetning. Vi er ikke typiske diplomater, vi holder ofte samtaler – offisielt og bak lukkede dører.

I begynnelsen av samtalen vår understreket du viktigheten av det geopolitiske øyeblikket for den europeiske integrasjonen av Vest-Balkan. I Berlin, hvor han nylig besøkte, erkjente statsministeren i Republikken Nord-Makedonia, Dimitar Kovacevski, en sterk russisk innflytelse på landets parlamentariske partier og media, anti-europeiske og anti-NATO-kampanjer finansiert av Moskva. Er det mulig å gjenta historien fra 2007 med aksept av Bulgaria og Romania uten å være klar for medlemskap, nå med Republikken Nord-Makedonia på bekostning av et politisk kompromiss fra Brussel?

Jeg svarer med “nei”, men med en liten nyanse av “ja”. Det blir ingen store innrømmelser på grunn av den geopolitiske situasjonen. Det er ekstremt klart at vi vil gjøre alt for å gjøre europeisk medlemskap attraktivt igjen for Vest-Balkan. Dessuten vil EU respektere alle forpliktelser som er gjort angående utvidelse. I løpet av det siste halvannet året har Frankrike overraskende endret holdning til dette emnet. For Paris er utvidelsen igjen det viktigste geopolitiske verktøyet vi har i våre forhold til naboene. Jeg er sikker på at dette også vil være tydelig i Ukraina og Moldova, og hvorfor ikke i Georgia. Det ville være bortkastet tid og politisk kapital for Vest-Balkan og for Europa hvis vi ikke brukte dette øyeblikket til å øke vår innflytelse overfor andre geopolitiske makter. Jeg tror at Bulgaria, som en talsmann for landene i regionen, kan spille en nøkkelrolle i å beskytte sine egne nasjonale interesser.