Martti Ahtisaari, tidligere finsk president og global fredsmekler, som mottok Nobels fredspris i 2008 for sitt arbeid med internasjonal konfliktløsning, er død i en alder av 86, rapporterte verdensbyråer av BTA.

Stiftelsen han etablerte for å forhindre og løse voldelige konflikter sa at Ahtisaari døde i dag. I uttalelsen heter det at det var “dypt trist over tapet av grunnleggeren og styrelederen.”

I 2021 ble det kunngjort at Ahtisaari var i avanserte stadier av Alzheimers sykdom.

Blant hans mest bemerkelsesverdige prestasjoner er å bidra til inngåelsen av fredsavtaler knyttet til Serbias tilbaketrekning fra Kosovo på slutten av 1990-tallet, til dets oppnåelse av uavhengighet fra Namibia på 1980-tallet og til å oppnå autonomi for provinsen Aceh i Indonesia i 2005.

Ahtisaari var også involvert i fredsprosessen i Nord-Irland på slutten av 1990-tallet, med i oppgave å føre tilsyn med nedrustningsprosessen til IRA-terrorgruppen.

Da Den norske Nobels Fredskomité valgte å hedre Ahtisaari i oktober 2008, fremhevet det «hans betydelige innsats på flere kontinenter gjennom mer enn tre tiår for å løse internasjonale konflikter».

Ahtisaari, som fungerte som president i Finland fra 1994 til 2000, grunnla senere det Helsingfors-baserte krisehåndteringsinitiativet, som hadde som mål å forebygge og løse voldelige konflikter gjennom uformell dialog og mekling.

***

Martti Ahtisaari ble født 23. juni 1937 i byen Vyborg, nå en del av Russland. Under andre verdenskrig ble familien hans evakuert til Kuopio, deretter til Uleåborg, nord i Finland, hvor han fikk sin videregående og høyere utdanning i pedagogikk i 1956. En tid jobbet han som lærer. Hans første jobb i utlandet var også knyttet til læreryrket. I tre år var han foreleser ved Institute of Technology, Karachi, Pakistan.

I 1965 begynte Ahtisaari i det finske utenriksdepartementet, hvor han var ansvarlig for samarbeidet med utviklingsland. Siden 1968 har han vært medlem av det finske sosialdemokratiske partiet. I 1973 ble han utnevnt til Finlands ambassadør i Tanzania, Zambia, Somalia og Mosambik og hadde base i Tanzania. Hans diplomatiske karriere fortsatte i FN, hvor han fungerte som kommissær for verdensorganisasjonen og spesialrepresentant for FNs generalsekretær for Namibia fra 1978 til 1981, samt på slutten av 1980-tallet også fungerte som visegeneralsekretær fra 1987 til 1991. Han er viden kjent for operasjonen 1989–1990 han ledet av FN for å sikre Namibias uavhengighet, som han var æresborger i Namibia for. En skole i hovedstaden Windhoek er oppkalt etter ham, noe som gjenspeiler hans store popularitet.

Fra 1991 til han ble valgt som president i landet i februar 1994, fungerte han som statssekretær i Finlands utenriksdepartementet. Den 6. februar 1994 ble Ahtisaari valgt til Finlands tiende president med 53,9 prosent av stemmene og en valgdeltakelse på 80 prosent. Under sitt mandat frem til 6. februar 2000 ble Finland med i EU i 1995 og gikk inn i fellesskapets monetære union i 1999.

Martti Ahtisaari har vært diplomat det meste av sitt yrkesliv. Etter å ha forlatt innenrikspolitikken i 2000, ledet han ulike internasjonale institusjoner og prosjekter som fremmet fred, demokrati og kriseløsning. I 2000-2001 var han en uavhengig våpeninspektør i Nord-Irland. I 2000 var han en av tre «kloke menn» som ble valgt til å vurdere om den østerrikske regjeringen oppfylte sine menneskerettighets- og antirasismeforpliktelser. Han tjente senere som FNs spesialutsending for den humanitære krisen på Afrikas Horn og ledet i april 2002 teamet som undersøkte det israelske angrepet på flyktningleiren Jenin på Vestbredden.

Med mekling av Marti Ahtisaari og den ikke-statlige organisasjonen «Crisis Management Initiative» opprettet av ham i 2000, signerte den indonesiske regjeringen og separatistene i «Free Aceh Movement» en fredsavtale i Helsingfors 15. august 2005 som ble avsluttet. konflikten i 1976 som kostet nesten 15 000 mennesker livet. I 2003 undersøkte Marti Ahtisaari FNs handlinger i Irak etter et angrep i Bagdad 19. august 2003 på FNs hovedkvarter som drepte 32 mennesker, inkludert FNs høykommissær for menneskerettigheter Serge Vieira di Melu.

Konflikten i det tidligere Jugoslavia opptar en viktig del av dets fredsskapende innsats. Fra 1991 til 1993 ledet Ahtisaari FNs arbeidsgruppe for Bosnia-Hercegovina. I 1999 forhandlet han på vegne av FN og EU i Beograd en slutt på krigen i Kosovo med den tidligere jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevic, og overtalte ham med suksess til å akseptere NATO-betingelser som hadde som mål å stoppe bombingene i Jugoslavia. For sitt arbeid i Kosovo i 2000 ble han nominert til Nobels fredspris. Fram til mars 2007 spilte Martti Ahtisaari, som EU-utsending, en meklingsrolle i samtaler mellom serbere og kosovoalbanere. Han forbereder også Kosovos uavhengighetsplan under EU-tilsyn.

For sin 30-årige fredsskapende innsats for å løse konflikter i Europa, Asia og Afrika, vant Marti Ahtisaari, 71, Nobels fredspris i 2008. Han ble valgt av Den norske Nobels Fredskomité blant totalt 197 nominasjoner, inkludert 33 organisasjoner. FNs generalsekretær på den tiden, Ban Ki-moon, definerte ham som “en forsvarer av FNs prinsipper og ideer”, og den franske presidenten på den tiden, Nicolas Sarkozy, indikerte at beslutningen om å tildele ham en pris som kronen på en karriere dedikert til fred og utvikling innenfor rammen av FN.

støtt oss