Hver refill har høyere priser og vi bytter etiketter, klager ekspeditørene
Mange blir kuppjegere
Naboer har billigere produkter
Hver gang butikken fylles opp, stiger matvareprisene og vi må endre etiketter, klaget en ansatt i et storbyvarehus til en “Trud News”-reporter.
Matprodusenter har hevet engrosprisene for det bulgarske markedet med 30,9 % på ett år, kunngjorde National Institute of Statistics (INS). Denne økningen er godt over den offisielle inflasjonen som ved utgangen av september var 18,7 %.
Forskjellen mellom den offisielle inflasjonen og hvordan folk føler prisøkningen i lomma skyldes at forbrukskurven som INS beregner inflasjonen på inneholder 846 varer og tjenester. Men hvis drivstoff ikke regnes med, er økningen i matvareprisene størst og merkes sterkest av forbrukerne, ettersom dagligvarer utgjør den største andelen av familiens budsjettutgifter.
Det er merkelig at matvareprodusenter har hevet prisene på produktene sine for det bulgarske markedet mer enn for eksportproduksjon. Engrosmatvareprisene for eksport steg 26,3 prosent, sammenlignet med 30,9 prosent på hjemmemarkedet, ifølge INS-data.
Økningen i inflasjonen startet på slutten av fjoråret på grunn av økningen i strømprisen. Da var myndighetene trege med å hjelpe bedrifter på grunn av de høye strømkostnadene, noe som logisk nok førte til høyere priser. Selskaper tok høyere strømpriser inn i prisene sine. Siden juli har Statskassen dekket selskapenes kostnader for strøm over terskelen på 250 BGN per megawattime. Følgelig har noen økonomer antydet at inflasjonen har nådd toppen. Matvareprisene fortsetter imidlertid å stige. Med det faktum at gass i oktober ble billigere med 34%, og prisene på bensin og diesel økte heller ikke.
Høye matpriser har gjort mange mennesker til kuppjegere. “Jeg ser på hvilke kampanjer det er i alle merkene og handler der det er reduksjon på det jeg trenger”, kommenterte en kunde i en av de store matvarekjedene til Trud Nyheter. De mest attraktive er kampanjene “kjøp to for prisen av én”. Når det er rabatter kjøper folk større kvanta for å forsyne seg i noen måneder.
Stigende priser har også endret forbruket. – Kundene kjøper oftest varer på salg og de med lavest pris, sa en kasserer ved et varehus i hovedstaden. Dette betyr at forbruket av mat av lavere kvalitet øker, noe som fortsatt henger etter prisen for en stor andel av bulgarerne.
Matvareprisene i en rekke land er allerede lavere enn i Bulgaria. I Hellas er en rekke matvarer billigere enn i Bulgaria, avslørte verifiseringen av en journalist fra «Trud News». Siden prisene på de samme produktene, fra samme produsent, som selges i butikker i Bulgaria og Hellas av samme distribusjonskjede, ble sammenlignet. Tradisjonelt går mange bulgarere for å kjøpe billigere produkter i Tyrkia og Serbia. Men nylig har det dukket opp bilder av matvarepriser fra Tyskland og til og med Norge på sosiale nettverk, som er billigere enn her. I juni vil imidlertid Kommisjonen for beskyttelse av konkurransen gi en offisiell uttalelse om at den ikke faller inn under dens jurisdiksjon å undersøke «spekulasjoner».
De økte møbelprisene med 21 %
Eksportvarer blir billigere
Gjødsel økte med 70 %
I følge INS-data vokser bulgarske produsenters varer for eksport mindre enn varene deres for det bulgarske markedet. Prisene på produksjonsbedrifter for hjemmemarkedet økte med 31,2% på ett år, og prisene på varer beregnet på eksport av de samme bedriftene økte bare med 15%, eller dobbelt så mye.
Forskjellen mellom prisutviklingen for hjemmemarkedet og for eksport er svært stor i kjemisk industri, som også inkluderer gjødsel. For det bulgarske markedet økte prisene med 70 % og kjemikalier for eksport ble bare dyrere med 16,3 %, ifølge INS-data.
Produsentprisene på møbler til hjemmemarkedet økte med 21,7 % på ett år, og prisene på møbler til eksport økte kun med 13,8 %. Tremateriale for hjemmemarkedet har blitt dyrere med 61,5%, og for eksport er det til og med en liten prisnedgang – med 0,5%.
Tekstilprodusenter økte prisene for Bulgaria med 19,6 % og eksportprisene økte bare med 13 %. Klær for hjemmemarkedet økte med 11,6 % og for eksport med 10,6 %. Prisene for de viktigste metallene for salg i landet steg med 14,4%, og metaller for eksport – med bare 4,2%. Situasjonen er lik i en rekke andre bransjer.
Ifølge data fra European Statistical Office:
En av tre bulgarere lever i fattigdom
Barn har det bedre i Slovenia
I Bulgaria lever én av tre mennesker i fattigdom eller sosial ekskludering, ifølge data fra Eurostat.
En av tre bulgarere lever i fattigdom eller sosial ekskludering, har den europeiske statistikktjenesten Eurostat annonsert.
Denne gruppen inkluderer personer hvis inntekt er 60 % under landsgjennomsnittet, arbeider mindre enn 20 % av tiden i løpet av året, eller lever i alvorlig materiell mangel. Å leve i alvorlig nød betyr at de blir frarøvet minst 7 av 13 grunnleggende ting, som å spise kjøtt minst annenhver dag, bytte gamle klær mot nye, gi små mengder til underholdning og vedlikeholde hjemmet sitt på riktig måte.
I Bulgaria er det liten forskjell mellom barn og voksne som lever i fattigdom eller sosial ekskludering. Denne gruppen omfatter 33 % av landets barn og 31,4 % av personer over 18 år.
Blant EU-landene er det bare Romania som er dårligere enn oss på denne indikatoren. I vårt nordlige naboland har 41,5 % av de under 18 år og 32,8 % av voksne inntekter 60 % under landsgjennomsnittet, jobber mindre enn 20 % av tiden i året eller bor under vanskelige materialer under dårlige forhold. I Spania er det flere fattige under 18 år enn her – der har de en andel på 33,4 %. Men blant voksne i Spania er andelen mennesker som lever i fattigdom eller sosial ekskludering lavere enn i vårt land – 26,6 %. Situasjonen i Hellas er nær den i Spania, hvor 32 % av de under 18 år og 27,5 % av de voksne lever i fattigdom.
I alle EU-land er 24,4 % av barna (under 18 år) i fare for fattigdom eller sosial ekskludering, sammenlignet med 21,1 % av de voksne.
Slovenske barn er best beskyttet mot fattigdom. Der lever bare 11 % av barna og 13,7 % av personer over 18 år i fattigdom eller sosial ekskludering, ifølge data fra Eurostat. De tre beste landene med den minste andelen fattige barn fullføres av Finland og Tsjekkia. I Finland tilhører bare 13,2 % av de under 18 år og 14,4 % av de voksne den fattige gruppen. Og i Tsjekkia inkluderer denne gruppen 13,3 % barn og 10,1 % voksne.
Data fra en undersøkelse fra National Institute of Statistics:
Handelsforholdene forverres
Handelsmenn er ikke optimistiske
Næringsklimaet i industrien ble dårligere i oktober.
Forretningsklimaet ble dårligere i oktober. Dette forklares med forverrede økonomiske forhold i industri, detaljhandel og servicesektoren, ifølge en INS-undersøkelse blant bedriftsledere.
Forventningene til forvalternes prisøkninger de neste tre månedene er fortsatt høye, men inflasjonsforventningene er fortsatt nede fra forrige INS-undersøkelse i september. Dette skyldes trolig fallet i prisene på gass, bensin og at prisene har nådd svært høye nivåer, noe som allerede fører til en nedgang i forbruket.
Næringsklimaet i varehandelen ble markert forverret i oktober på grunn av ugunstige vurderinger fra ledere og forventninger til bedriftenes situasjon. Deres prognoser for volumet av salg og bestillinger til leverandører de neste tre månedene er også mer forbeholdne.
Forverringen i forretningsklimaet innen tjenester skyldes forverringen i lederes vurderinger av bedriftenes nåværende tilstand. Deres meninger om dagens etterspørsel etter tjenester er bevoktet, mens deres forventninger for de neste tre månedene blir bedre.
Også næringsklimaet i industrien forverres. Dette er resultatet av gründernes vurderinger og moderate forventninger til bedriftenes tilstand. INS-undersøkelsen peker på en nedgang i ordreinngangen de siste tre månedene, og prognoser for eksport og produksjonsaktivitet de neste tre månedene er forbeholdt. I oktober, sammenlignet med juli, falt den gjennomsnittlige kapasitetsbelastningen med 1,2 poeng og nådde 74,3 %.
Den mest alvorlige utfordringen for ledere i alle sektorer av økonomien er fortsatt det usikre økonomiske miljøet. Det er også stor mangel på personell i bransjen.