Den siste krigen som Sverige deltok i, ble avsluttet i 1814, og etter at kanonene og kanonene rettet mot Norge stilnet, tok den tidligere krigsførende makten ikke lenger til våpen.

I de neste to århundrene førte Sverige en nøytralitetspolitikk og nektet å ta parti i kriger eller slutte seg til militære allianser. Dermed tar han til orde for en posisjon som opprettholder freden i landet og bidrar til å gjøre det til en velstående velferdsstat og en supermakt i humanitære saker.

En bemerkelsesverdig lang periode med militær alliansfrihet endte med Sveriges medlemskap i NATO. De seremonielle formalitetene forventes å bli fullført snart etter en 18-måneders forsinkelse som involverer Tyrkia og Ungarn, som i utgangspunktet ikke klarte å ratifisere landets kandidatur og krevde innrømmelser fra andre alliansemedlemmer.

“Sverige vender ryggen til 200 år med nøytralitet og en alliansepolitikk,” sa Sveriges statsminister Ulf Kristersson etter at det ungarske parlamentet ga sin godkjennelse mandag, og ryddet det siste hinderet.

Sverige og nabolandet Finland har lenge utelukket å bli med i NATO. Situasjonen endret seg dramatisk etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022. Angrepet utløste frykt i Europa for Moskvas imperialistiske ambisjoner, en bekymring som har forsterket seg etter hvert som Russland tar skalaen på slagmarken i Ukraina.

“Dette er den rette veien for oss,” sa Jakob Frederiksen, en 24 år gammel pilot som, i likhet med mange svensker, støtter NATO-medlemskap midt i etterkrigsordenens sammenbrudd, som i stor grad hadde holdt freden i flere tiår. “Jeg tror i denne nye æraen er det bedre å være en del av en allianse enn å være uavhengig og nøytral,” la han til.

“Invasjonen var et sjokk for det politiske livet i Sverige,” sa Henrik Ekengren Oskarsson, en statsviter ved Universitetet i Gøteborg. Han analyserte meningsmålingsresultater som viste at støtten for NATO-medlemskap steg fra 35 % i 2021 til 64 % etter invasjonen. “Dette er den største og raskeste registrerte meningsendringen i svensk politisk historie,” skrev han.

Men midt i økende spenning mellom Russland og Vesten dukker det opp nye bekymringer rundt NATO-medlemskap. Ulrika Eklund, en 55 år gammel bankansatt i Stockholm, sier hun er usikker på NATO-medlemskapet og hvilke effekter det vil få for Sverige. Hun forstår imidlertid hvorfor denne avgjørelsen ble tatt gitt «alt som skjer i verden og i Europa».

Landets nøytralitet går tilbake til tidlig på 1800-tallet, da Europa ble fordypet i Napoleonskrigene.

Selv om Sverige hadde vært på den vinnende siden i kampene mot Napoleon Bonaparte, gjorde Finlands tap av territorier til Russland år tidligere slutt på enhver illusjon om at Sverige ville fortsette å være en stormakt.

“Siden erobringen av Norge har politikken vært å holde Sverige utenfor stormaktskonflikter og utvikle seg som et land. Og det er det vi gjør,” sa Robert Dalsø, analytikerrektor ved Försvarets forskningsinstitut. Denne politikken tillot Sverige å utvikle og bane vei mot en moderne stat, etter å ha vært et av de fattigste og mest tilbakestående landene i Europa på begynnelsen av 1800-tallet.

Da Sverige tilpasset seg sin nye politiske retning, i 1834, erklærte kong Carl XIV Johan landet nøytralt. I et brev til britiske og russiske domstoler oppfordret han disse landene til å respektere Sveriges ønske om å holde seg utenfor konfliktene sine.

Oppbevart i det svenske statsarkivet og regnet som landets eldste nøytralitetsdokument, lyder teksten: “Vi vil gjerne holde oss helt borte fra disse problemene og at Sverige og Norge, som opprettholder streng nøytralitet overfor de krigførende, kan fortjene deres upartiske oppførsel”. respekt og anerkjennelse av systemet vårt.”

Gjennom årene har Sveriges nøytralitet blitt testet, særlig under andre verdenskrig, da landet ba Tyskland om ikke å la seg trekke inn i krigen.

“Andre verdenskrig var en tid da Sverige var på randen av døden,” sa analytikeren.

Mange svensker tror at de holdt freden gjennom nøytralitet, men i virkeligheten “viste vi fleksibilitet i anvendelsen av den: i begynnelsen av krigen ved å gi innrømmelser til Tyskland, og senere ved å gi innrømmelser til de allierte,” sa han.

Under den kalde krigen, da Sverige og Finland fungerte som en buffer mellom NATO og Warszawa-paktlandene, mente mange svensker og finner at ikke-tilknytning til enhver allianse var den beste måten å unngå spenninger med Russland, en mektig nabo i sør land. Østersjøregionen. Dette betyr imidlertid ikke absolutt pasifisme.

På 1950- og 1960-tallet var Sveriges luftvåpen det fjerde mektigste i verden og landet hadde kapasitet til å mobilisere rundt 800 000 soldater, inkludert reservister, hvis det brøt ut krig, sier museets Andreas Ohlsson fra den svenske hæren.

– Å være nøytral er ikke å være naiv. Det er faktisk en måte å tenke på at vi skal være uavhengige i tilfelle krig, sier Ohlsson.

I løpet av årene har ideen om Sverige som en stemme for fred og ikke-spredning av atomvåpen blitt sentral i svensk identitet. Landet, som er hjemsted for institusjoner knyttet til nobelprisvinnere, finansierer utenlandske bistandsprogrammer, deltar i fredsbevarende oppdrag i utlandet og er avhengig av sin nøytrale status for å fungere som mekler i regionale konflikter over hele verden.

Olof Palme, Sveriges statsminister siden 1970-tallet, beskrev Sverige som en moralsk supermakt som må “være aktiv i situasjoner der andre land, på grunn av sine utenrikspolitiske posisjoner, ikke kan bli involvert”.

Frykten for russisk militærmakt begynte for århundrer siden og fortsatte gjennom den kalde krigens mørke år. I 1981 passerte en sovjetisk ubåt gjennom Stockholms skjærgård, og nærmet seg den viktigste svenske marinebasen. Dager med spenning fulgte.

Etter den kalde krigen avtok frykten og Sverige reduserte sine forsvarsutgifter. De siste årene har landet imidlertid investert mer i militæret og signert kontrakter med NATO, og deltatt på trening med Alliansen.

Russlands annektering av Ukrainas Krim-halvøy i 2014 er også et nøkkeløyeblikk.

I 2017 gjeninnførte Sverige verneplikten. Året etter ble et regiment oppløst i 2005 gjenopprettet på den strategisk viktige svenske øya Gotland i Østersjøen, nordvest for det russiske territoriet Kaliningrad.

Over tid, for Sverige, som tydelig deler Vestens synspunkter og har vært medlem av EU siden 1995, har ordet «alliansefri» blitt mer passende enn «nøytralitet», melder BTA.

“I 30 år har vi beveget oss bort fra nøytralitet, som aldri har vært så ren, og vi nærmer oss en posisjon som innebærer å bli med i en allianse,” sa Dalsio. “Og vi kan si at det til slutt endte med NATO-medlemskap,” legger han til.