På bunnen av Møsa, Norges største innsjø, ligger et skip fra hundrevis av år tilbake, frosset i tid, i nesten perfekt stand.
Skipet, med sine unike master og overlappende planker, avslører et øyeblikk i innsjøens maritime historie og antas å dateres mellom 1300 og 1800.
Forskere oppdaget vraket under Mission Myosa-prosjektet, som tar sikte på å kartlegge bunnen av en 140 kvadratkilometer (363 kvadratkilometer) innsjø ved hjelp av høyoppløselig sonarteknologi.
Forsvarets forskningsorganisasjon ledet oppdraget to år etter å ha utført flere fjernstyrte kjøretøy (ROV) inspeksjoner i områder av innsjøen hvor store mengder ammunisjon var blitt dumpet. Ifølge Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er innsjøen en drikkevannskilde for rundt 100.000 mennesker i Norge, så ammunisjonen utgjorde en helserisiko. Vraket ble oppdaget under en inspeksjon av innsjøen.
– Jeg forventet at ved kartlegging av forlatt ammunisjon, kunne det også oppdages vrak – dette viste seg å være tilfelle, sier Øyvind Odegaard, seniorforsker i marinarkeologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og hovedetterforsker av studien. oppdraget. “Det er bare det at den statistiske sjansen for å finne godt bevarte skipsvrak ble antatt å være ganske høy.”
En mulig middelalderdomstol
Det nyoppdagede sunkne skipet ligger på cirka 411 meters dyp og ble fotografert med sonar, et system som bruker lydpulser for å oppdage og måle området under vannoverflaten. Bilder viste at skipet var 10 meter langt.
Ferskvannsmiljøet og mangelen på bølgeaktivitet på denne dybden hadde holdt skipet i perfekt stand, bortsett fra korrosjonen av noen få jernspiker i hver ende av skipet. For Odegaard er slitasjen på metallet et tydelig tegn på at vraket har ligget på bunnen av innsjøen ganske lenge, fordi korrosjon ville tatt hundrevis av år. “Til syvende og sist kan skipet miste strukturen når alle spikrene kollapser,” sa han.
I den aktre delen av skipet er det indikasjoner på at det er et sentralt ror – et element som brukes til styring, som generelt ikke dukker opp før på slutten av 1200-tallet. Ved å kombinere disse to funksjonene klarte arkeologer å datere skipets konstruksjon til tidligst 1300 og ikke senere enn 1850.
Skipet ser ut til å være bygget ved hjelp av skandinavisk teknologi, hvor skrogplankene er stablet oppå hverandre. Denne metoden ble brukt i vikingtiden for å gjøre skipet lettere og sterkere, og er kjent som klinkerkonstruksjon.
Etter å ha funnet vraket midt i innsjøen, trodde Odegaard at skipet hadde sunket i dårlig vær. Han la til at skipet mest sannsynlig brukte firkantede seil, noe som viste seg å være vanskelig for seilere å navigere under ekstremt vindfulle forhold.
norsk historie
Den eldste båten som noen gang er oppdaget i norske farvann er Sørum-båten, funnet i Bingen-dynene ved Glomma og datert. 170 f.Kr. Vraket, nesten 2200 år gammelt, er relativt godt bevart til tross for tusenvis av år.
Treskip kan godt bevares i ferskvann, fordi de mangler organismene som normalt lever av tre og som finnes for eksempel i havet, forklarer Odegaard. Jeg antar at hvis vi ønsker å finne intakte kjøretøy fra jernalderen eller tilbake til middelalderen i Norge, ville Mjosasjøen være stedet å besøke da den er stor nok til å ha sin egen sjøfartshistorie med mye skipsfart og handel. “
I løpet av vikingtiden fungerte innsjøen som en viktig handelsvei, selv om det ifølge Odegaard er betydelige hull i journalene før og i denne perioden. “Uavhengig av epoken, vil hver oppdagelse hjelpe oss å bedre forstå hvordan skipsbyggingstradisjonen utviklet seg i en innsjø sammenlignet med skandinaviske land.”
Bildet: Forskere finner det sunkne skipet på rundt 411 meters dyp ved å oppdage det ved hjelp av ekkoloddbilder. Teamet planlegger å returnere i 2023 med et fjernstyrt kjøretøy for å ta bilder av nettstedet.
Kilde: CNN
