Milliarder av fjellformasjoner kalt polymetalliske knuter, som inneholder kobber, nikkel, jern, mangan, kobolt og sjeldne jordarter, finnes i de dypeste delene av havbunnen, hvor intet lys trenger inn. Disse råvarene er avgjørende for EUs økonomi da de brukes til å lage batterier til elbiler, solcellepaneler og halvledere.

Blokken sliter med å finne en måte å overvinne mangelen ved å åpne opp nye forsyningskjeder, men mange land nekter å hente ut råvarer fra havbunnen, melder Euronews.

Forskere vet lite om de unike økosystemene hvis overlevelse avhenger av disse knutene, fordi menneskeheten til nå har investert mer i å utforske verdensdypet enn i havets dyp.

I dag bekymrer det geopolitiske kappløpet om å kartlegge havbunnen med uprøvd teknologi naturvernere som advarer om irreversible skader på marine økosystemer, og verdens ledere er splittet.

Moratorium

EU-kommisjonen og Europaparlamentet leder oppfordringene til et internasjonalt moratorium for dyphavsgruvedrift inntil vitenskapshullene er lukket.

Våre bekymringer er knyttet til beskyttelse og restaurering av havmiljøet, biologisk mangfold i dyphavet og bekjempelse av klimaendringer, sier en talsperson for EU-kommisjonen til Euronews.

Virkningen av forurensning og tap av biologisk mangfold på fiske og forsyning av marine produkter er også bekymringsfull.

EU har investert mer enn €80 millioner i forskningsprosjekter knyttet til dyphavsgruvedrift, med resultater som viser betydelige hull.

Langtidsstudier er nødvendige for å vurdere den fulle virkningen av gruvedrift på biologisk mangfold og økosystemtjenester i havbunnen og dyphavet, så vel som deres potensiale for utvinning,» la talspersonen til. EU-kommisjonen.

Hovedaktørene i sektoren har også tatt til orde for moratorium. BMW, Volvo, Google og Samsung har lovet å ikke kjøpe metaller utvunnet fra havbunnen.

Så langt har imidlertid bare syv EU-land – Spania, Frankrike, Tyskland, Sverige, Irland, Finland og Portugal – åpenlyst bedt om en slutt på gruvedriften.

Uenighet

Belgia forbereder lovgivning for å bestemme under hvilke betingelser regjeringen kan “sponse driften av et selskap på et tidspunkt i fremtiden”, ifølge utenriksdepartementet. Representanter for belgiske gruveselskaper fulgte regjeringen under forhandlinger for International Seabed Authority (ISA), et lite kjent mellomstatlig organ som har til oppgave å regulere dyphavsgruvedrift i internasjonalt farvann.

Mangel på enstemmighet i EU undergraver innsatsen for et moratorium

På møtene er det ingen EU-talsperson som snakker på vegne av alle medlemslandene. I stedet gir alle uttrykk for sin egen posisjon, forklarer Claudia Kremers, forsker i internasjonal havstyring ved IDDRI.

Norge kan bli det første landet i verden som utvinner metaller fra havbunnen. Et regjeringsvedtak om å åpne 281.000 km² – et område på størrelse med Italia – for havbunnsgruvedrift skal stemmes over i det norske parlamentet denne høsten.

Mens Norge sier at gruvedrift vil være bærekraftig og ansvarlig, advarer miljøvernere om at hvis det vedtas av parlamentet, vil det være en av de verste miljøvedtakene landet noen gang har tatt.

Storbritannia har også nektet å støtte moratoriet, til tross for en appell fra en gruppe opposisjonelle parlamentsmedlemmer til statsminister Rishi Sunak.

Stemmene mot dyphavsgruvedrift har aldri vært høyere, men en håndfull regjeringer som Norge og Storbritannia står opp for interessene sine, sier Haldis Tjeldflaat Helle, forkjemper i Greenpeace – Skandinavia. være en forbrytelse. – Norge er verdensledende, men det ser ut til at de ikke har forstått den økende motstanden mot denne destruktive industrien, legger han til.

Norges foreslåtte gruveområde inkluderer den arktiske skjærgården på Svalbard, et område under norsk suverenitet hvor andre land, inkludert EU og Storbritannia, historisk sett har hatt like handelsrettigheter i sine farvann. I henhold til Spitsbergen-traktaten av 1920 skulle undertegnende land ha lik tilgang til fiske så vel som til industriell, gruvedrift og kommersiell virksomhet.

Hvis EUs oppfordringer om å avslutte dyphavsgruvedrift ikke blir fulgt, kan naboene fortsette å gruve i områder der de kan kreve ressursrettigheter.

– Det er en aktiv debatt mellom europeiske land og Norge angående sokkelrettigheter rundt Svalbard, sa en talsperson for Deep Sea Resources Conservation Coalition, en internasjonal gruppe. “Norges intensjon om å åpne området for dyphavsgruvedrift vil gi næring til debatten om behovet for å beskytte det følsomme marine miljøet mot slike ødeleggende aktiviteter.”

– Det er dypt problematisk at den norske regjeringen foreslår å åpne Arktis for miljøødeleggelser mens SAA-landene fortsatt forhandler om dyphavsgruvedrift skal finne sted, ifølge Green Peaces Helle. “I hovedsak spiller de med internasjonal lov og setter forholdet til nabolandene og deres rykte som havnasjon i fare,” la han til.