Fornybar energi slipper ikke unna menneskerettighetene slik det var og fortsatt er tilfelle med fossilt brensel. Flere representanter for urfolk varslet under et toppmøte i New York. Saken om to vindparker i Norge installert ulovlig med samenes rettigheter, som Greta Thunberg støtter, er emblematisk.
I Norge kjemper samene mot to ulovlig installerte vindparker.
Er kampen mot global oppvarming verdt mer enn rettighetene til urfolk? Det er varselet lansert av urfolksledere i New York denne uken. Samlet til FNs 22. forum om temaet “Urfolk, menneskers helse, planetarisk og territoriell helse, klimaendringer: en rettighetsbasert tilnærming”, representantene vekslet på å snakke for å forsvare landene deres. I kjernen av talene: «grønn kolonialisme», dvs. det faktum å monopolisere forfedres land til fordel for energiomstillingen.
Hvis temaet er på dagsorden, er det fordi listen over fornybar energiprosjekter som er til skade for urfolks rettigheter fortsetter å vokse. I februar i fjor gikk også aktivisten Greta Thunberg opp for å forsvare samene, tidligere kalt lappene. Hun krevde ødeleggelse av to vindparker som krenker deres rett til å utøve sin kultur, nemlig reindrift. I oktober 2021 hadde Norges høyesterett enstemmig erklært at disse parkene var ulovlige, krenket rettighetene til urfolk og i strid med FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter som garanterer lokalsamfunn muligheten til å gjennomføre sine “eget kulturliv”. Retten ugyldiggjorde dermed tillatelsen til å drive de 151 turbinene over 130 kilometer.
Den grønne skiftet unnskyldning
“Å gå grønt er ikke annet enn jakten på ressursutvinning i samiske områder, slik tradisjonen har vært siden de første møtene mellom kulturer. Forskjellen er at ressursbruken har fått en vakker farge, grønn; vi kaller det “grønn kolonisering”, Det skriver Gunn-Britt Retter i Samerådet, en organisasjon som representerer de samiske folkene, i en artikkel på Artic Today. “Vi ble først kolonisert av mennesker utenfor landene våre, deretter av klimaendringene i seg selv, generert av mennesker utenfor landene våre, og vi blir nå kolonisert en tredje gang av reaksjoner på klimaendringer.”fortsetter hun.
Protesten som Greta Thunberg deltok i februar fant sted symbolsk 500 dager etter høyesterettsdommen. “Vi kan ikke bruke den såkalte klimaomstillingen som et dekke for kolonialisme”, sa hun ved mikrofonen til TV2-kanalen. Det beklager olje- og energiminister Terje Aasland “tillatelsene gitt til vindturbinene innebar et brudd på menneskerettighetene”, forsikret at diskusjoner var i gang. Men denne saken er ikke isolert.
Solkraftverket i Guyana
Ifølge en rapport publisert av Business and Human Rights Resource Centre i 2022, øker klagene på fornybar energiprosjekter knyttet til brudd på urfolks landrettigheter stadig. “Selv om denne sårt tiltrengte (fornybar energi) veksten representerer en unik mulighet, er fornybar energisektoren langt fra immun mot menneskerettighetsrisikoer som historisk har plaget fossilt brensel og tradisjonell utvinningsindustri (…) , angir rapporten.
Disse prosjektene er desto mer tvilsomme ettersom urfolk beskytter 80 % av verdens biologiske mangfold. IPBES, den globale plattformen for biologisk mangfold har gjentatte ganger bedt om bevaring og respekt for deres rettigheter. Fra Arktis til Stillehavet representerer disse folkene 5 % av verdens befolkning. Og Frankrike er også bekymret.
I Guyana blir installasjonen av et solenergikraftverk, CEOG-prosjektet, anklaget for ikke å respektere rettighetene til de innfødte på stedet. I flere måneder har de indiske innbyggerne i landsbyen Prosperity forsøkt å blokkere byggeplassen. “Hvordan et sol- og hydrogenprosjekt truer med å bli til ZAD i Guyana“, tittel selv Usine Nouvelle. Likevel, for noen miljøaktivister er kampen mot klimaendringer en prioritet. Dette er spesielt tilfellet med Frederic Hauge, leder av den norske miljøstiftelsen Bellona. Aktivisten innrømmet at land måtte ofres. å redusere klimagassutslipp.
