Etter hendelsene rundt «Nord Stream» vurderer NATO alternativer for å beskytte undervannsinfrastruktur, melder Bloomberg. Problemet er at disse installasjonene er vanskelige å sette under overvåking, og derfor er det vanskelig å identifisere angriperne.

Det meste av undervannsinfrastruktur – ikke bare gass- eller oljerørledninger, men også kommunikasjonskabler – eies av private selskaper. Imidlertid er deres omfang slik at de øker bekymringene på statlig nivå.

Analytikere påpekte at frem til eksplosjonene av tre av Nord Stream-rørledningene, var slike hendelser fortsatt innenfor sannsynlighetens område, selv om de ofte tillot slike hendelser. Det er frykt i Europa for at Nord Stream bare er et varsel og at det kan skje hendelser på rørledninger fra Norge, som i dag er hovedleverandør av rørgass til Europa, eller på kabler for internettrafikk og mobil.

Allerede i 2020, på et NATO-møte, ble det presentert en rapport om mulige problemer med undervannsinfrastruktur. Men det var først etter Nord Stream-hendelsene at de allierte tok noen grep. Norge har for eksempel utplassert militæret til sine olje- og gassanlegg, spesielt etter at uidentifiserte droner ble oppdaget i området. Italia har også instruert marinen om å fokusere mer på rørledninger i Middelhavet.

Alliansen som helhet øker også skips- og flypatruljer i Østersjøen og Nordsjøen.

Men landene møter visse hindringer – den norske sikkerhetstjenesten kan for eksempel ikke forhindre sabotasje av energianlegg. Byrået kan kun etterforske terrortrusler ved å bruke «invasive» metoder, inkludert avlytting og datautvinning.

Foreløpig er etterforskningen av hva som skjedde på «Nord Stream» ikke avsluttet. Eksperter utelukker ikke muligheten for sanksjoner eller ytterligere militærhjelp til Ukraina, dersom antakelsene om at Russland står bak hendelsene stemmer.