Denne uken markerer begynnelsen på et nytt kapittel i NATOs historie. Den transatlantiske forsvarsalliansen ønsker sitt 31. medlem velkommen, Finland. 4. april har imidlertid vært spesiell for Alliansen i mange år – jubileet, som feires for 74. gang, skriver Business Insider.

Grunnlaget for organisasjonen ble offisielt lagt 4. april 1949, da 12 land undertegnet den nordatlantiske traktaten, bedre kjent som Washington-traktaten. Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA bestemmer at de må sikres og svare på økende sovjetisk innflytelse etter andre verdenskrig. .

Så, 74 år senere, ønsker Alliansen ikke bare sitt 31. medlem velkommen, men ser også optimistisk på svensk medlemskap. Paradoksalt nok eller ikke, nok en gang er russiske ambisjoner om innflytelse kjernen i Finlands medlemskap, et land som alltid har opprettholdt nøytralitet i NATO.

Finlands kandidatur kom for nesten et år siden sammen med nabolandet Sverige. De ble utløst av Russlands uprovoserte invasjon av Ukraina. NATO krever enstemmig samtykke fra alle medlemsland for å utvide, og Sveriges utsikter har blitt dempet av Tyrkia og Ungarn. I likhet med Helsingfors ville Stockholm gi militæralliansen et betydelig løft i ildkraft når den håndterer trusler fra Russland.

Vi vil heise det finske flagget for første gang her ved NATOs hovedkvarter,” sa generalsekretær Jens Stoltenberg. “Det vil bli en god dag for Finlands sikkerhet, for nordisk sikkerhet og for NATO som helhet. sammen.”

Alliansens historie i korthet

Fiendtlighetene som hadde preget forholdet mellom sovjet- og vestmaktene siden 1917, ble gradvis gjenopptatt ved slutten av andre verdenskrig. Dette skillet mellom øst og vest er drevet av motstridende interesser og politiske ideologier. Det var sammenstøt om fredsavtaler og erstatninger, og spenningene ble økt av hendelser som blokkaden av Berlin i april 1948, kuppet i Tsjekkoslovakia i juni 1948 og direkte trusler mot suvereniteten til Norge, Hellas og Tyrkia.

Da Sovjetunionens makt utvidet seg til flere østeuropeiske land, fryktet vesteuropeiske stater at Moskva ville påtvinge sin ideologi og makt over hele Europa. Siden slutten av andre verdenskrig i 1945 begynte vestlige regjeringer å redusere sine forsvarsinstallasjoner og demobilisere styrkene sine. I januar 1948 snakket imidlertid den britiske utenriksministeren, Ernest Bevin, om behovet for en “traktat om allianse og gjensidig bistand”, en forsvarsallianse og en regional gruppering innenfor rammen av Charter of Nations.

USA ville bare gå med på å gi militær støtte til Europa hvis det ble forent. Som svar undertegnet Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland og Storbritannia Brussel-traktaten i mars 1948, og opprettet Western Union. Utformet for å styrke bånd mellom underskrivere og samtidig gi et felles forsvarssystem, ble Brussel-traktaten til slutt grunnlaget for Washington-traktaten.

I mellomtiden vedtar det amerikanske senatet Vandenberg-resolusjonen, en resolusjon som vil endre kursen for USAs utenrikspolitikk ettersom den lar USA konstitusjonelt delta i et gjensidig forsvarssystem i fredstid.

Bare 14 artikler lang, ble traktaten undertegnet 4. april for 74 år siden, er et av de korteste dokumentene i sitt slag. Den forplikter hvert medlem til å dele risikoene, ansvaret og fordelene ved kollektivt forsvar – et konsept i hjertet av Alliansen.

Hovedformålet med traktaten var å opprette en gjensidig bistandspakt for å motvirke risikoen for at Sovjetunionen ville søke å utvide sin kontroll over Øst-Europa og andre deler av kontinentet. Den sier videre at NATO-medlemmene danner et unikt verdifellesskap forpliktet til prinsippene om individuell frihet, demokrati, menneskerettigheter og rettsstaten. I tillegg til kollektivt forsvar og grunnleggende verdier, definerer prinsippet om beslutningstaking ved konsensus og viktigheten av konsultasjon organisasjonens ånd, så vel som dens defensive karakter og dens fleksibilitet.

Til dags dato har disse målene ikke blitt fundamentalt endret, og traktaten er heller ikke omskrevet. De eneste såkalte «endringene» som er gjort så langt stammer fra rekken av medlemskapsprotokoller som ble lagt til etter hvert som nye medlemmer ble med, og illustrerer fremsynet til forfatterne og deres evne til å forene bekymringene og internasjonale mål med nasjonale interesser.

Det nye medlemmet av Alliansen

Finlands tiltredelse markerer slutten på en æra med militær alliansefrihet som det skandinaviske landet har fulgt i årevis. Det hele startet etter at landet slo tilbake et forsøk på invasjon av Sovjetunionen under andre verdenskrig og valgte å prøve å opprettholde vennlige forhold til nabolandet Russland, melder Reuters.

Men Russlands nylige invasjon av en annen nabo, Ukraina, som begynte i februar 2022, har fått finnene til å søke sikkerhet under NATOs kollektive forsvarspakt, som sier at

et angrep på ett medlem er et angrep på alle.

Sverige har gjennomgått en lignende transformasjon i forsvarstenkningen, så Stockholm og Helsinki søkte i fellesskap om NATO-medlemskap i fjor. Men Sveriges kandidatur ble akseptert av Tyrkia og Ungarn.

Etter at begge land støttet Finlands bud forrige uke, fant den siste formelle etappen av Helsinki-turen sted i dag. Finlands utenriksminister Pekka Haavisto fullførte medlemskapsprosessen ved å overlevere et offisielt dokument til USAs utenriksminister Antony Blinken ved NATOs hovedkvarter i Brussel.

Vi ønsker Finland velkommen til Alliansen, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg etter den korte seremonien.

Stoltenberg bemerket tidligere at Russlands president Vladimir Putin siterte motstand mot NATOs utvidelse østover som en av begrunnelsene for hans invasjon av Ukraina.

Han får akkurat det motsatte…Finland i dag, og snart Sverige, blir fullverdige medlemmer av Alliansen, sa Stoltenberg i Brussel.

Finlands president Saul Niinisto sa at Finlands viktigste bidrag til NATOs felles avskrekking og forsvar vil være å forsvare sitt eget territorium. Det gjenstår fortsatt betydelig arbeid for å koordinere dette med NATO, sa han.

Det er en stor dag for Finland, og jeg vil si at det er en viktig dag for NATO, sa Niinisto på en felles pressekonferanse med Stoltenberg.

Kreml sa at Russland ville bli tvunget til å ta «mottiltak» mot Finlands medlemskap. Forsvarsminister Sergei Shoigu sa at grepet økte utsiktene til en ytterligere eskalering av konflikten i Ukraina.

Den ukrainske regjeringen ønsket Finlands avgjørelse velkommen. President Volodymyr Zelenskys stabssjef Andriy Yermak skrev på Telegram:

FI gjorde det riktige valget. NATO er også et sentralt mål for Ukraina.”

russisk grense

Finlands medlemskap dobler omtrent lengden på grensen som NATO deler med Russland. Moskva sa mandag at de ville øke sine militære kapasiteter i sine vestlige og nordvestlige regioner som svar på Finlands NATO-medlemskap.

Allerede før Finland offisielt ble med i Alliansen, nærmet dets væpnede styrker seg nærmere NATO og dets medlemmer. NATOs rekognoseringsflyvninger fra det amerikanske luftvåpenet og andre allierte har allerede begynt å operere i finsk luftrom, sa de finske forsvarsstyrkene.

Den 24. mars kunngjorde sjefene for de svenske, norske, finske og danske luftstyrkene at de hadde signert en intensjonsavtale om å skape et enhetlig nordlig luftforsvar med sikte på å motvirke den økende trusselen fra Russland.

Vi vil gjerne se om vi kan integrere luftromsovervåkingen vår mer slik at vi kan bruke radardata fra andres overvåkingssystemer og bruke dem kollektivt, sier generalmajor Jan Damm, sjef for hæren til det danske utseendet.

Finner som nøt vårsolen sentralt i Helsingfors mandag sa at de var fornøyde med fullføringen av NATO-medlemskapsprosessen, selv om noen hadde forbehold.

Jeg føler meg litt i konflikt med å bli med i NATO fordi jeg ikke er den største fanen av NATO, men samtidig enda mindre tilhenger av Russland,” sa Henri Laukanen, en assisterende 28 år gammel finansmann.

Finland og Sverige hadde sagt at de ønsket å bli med i NATO «hånd i hånd» for å maksimere deres gjensidige sikkerhet, men den planen falt fra hverandre etter at Tyrkia nektet å la Stockholms bud gå.

Tyrkia hevder at Stockholm huser medlemmer av «terroristgrupper» – en anklage Sverige nekter for – og har bedt om utlevering av dem som et skritt mot å ratifisere Sveriges medlemskap. Ungarn har også satt Sverige på vent, med henvisning til sin misnøye med kritikken av statsminister Viktor Orbáns demokratiske rekord.

Men NATO-diplomater sier at de forventer at Budapest støtter Sveriges bud hvis landet ser at Tyrkia beveger seg i den retningen. De håper at Tyrkia vil gjøre det etter president- og lovvalget i mai.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa at han var «helt overbevist» om at Sverige vil bli medlem av NATO.

Det er en prioritet for NATO, for meg, å sørge for at det skjer så snart som mulig, sa han.