Vi bringer deg historien til Vanya Nikolova, journalist og skiskytterentusiast, om hvordan det er å gå et verdenscuprenn i Holmenkollen – Norges skiparadis. Den siste helgen i mars var siste sesongstart. Her er følelsene fra første hånd.
Sportsfans drømmer oftest om å se laget deres bli verdensmestere eller favorittutøveren deres vinne OL-gull. Min rare drøm, ifølge de fleste jeg kjenner, var å se verdenscupen i skiskyting i Oslo (Holmenkollen). For fans av denne sporten er dette et spesielt sted. For i Norge er vintersport en religion, en livsstil og en kjærlighet. I slutten av mars i år gikk drømmen i oppfyllelse.
Fire dager fulle av følelser, reiser og møter med favorittidrettsutøvere.
Startene startet 16. mars med 10 km sprint for menn. Det er vanskelig å beskrive spenningen som grep vertene. Noen timer før løpet var metroen til Holmenkollen stappfull og inne – i tillegg vaiet norske, svenske, franske, tyske og selvfølgelig bulgarske flagg.
Det er et merkelig faktum at første linje på Oslo T-bane generelt gikk til Holmenkollen. Den ble bygget i 1894 og togene nådde ikke frem til vintersenteret. To år tidligere, i 1892, ble den første sjansen bygget der, og den første hoppkonkurransen ble arrangert der 31. januar 1892 foran 12.000 tilskuere. Det var 131 år siden!
Holmenkollen – Skiparadis i Norge
Foto: Getty Images
Koret var bygget av grener og dekket med snø. Lengste hopp er da 21,5 meter. For referanse – gjeldende rekord er 144 meter, oppnådd i 2019 av norske Robert Johansson. Sjanse er her symbolet på skihopp og glidesport.
«Holmenkollendagen», som finner sted hvert år i mars, er definert som «den andre» norske nasjonaldagen med tusenvis av tilskuere og herlig stemning. De kaller det også Festivalen. Selvfølgelig gikk det i 1894 mye tregere å komme seg fra sentrum til Holmen Hill (oversatt fra Holmenkollen) enn i dag. Nå på 20 minutter med T-bane fra Nationaltheatret til Vintersenteret.
Årets avganger var historiske av to grunner. Først vant den lokale favoritten Johannes Tingnes Bö alle tre stevnene – sprint, jakt og massestart, og oppnådde en imponerende rekord på 19 seire i en enkelt verdenscupsesong. Det var en sann glede å se ham utvikle seg så lett på banen. Noen ganger var hovedrollen hans så alvorlig at han til og med hadde tid til å spøke med publikum.
Som han gjorde under jakten, under ett av skuddene slo han ned de fire første skivene og snudde seg mot trompetene for å signalisere stillhet. Så trakk han og tok av hælen, gikk så nedover banen og snudde seg igjen mot tilskuerne: “Shsht – rolig.”
Johannes Bö er uslåelig ikke bare denne sesongen
Foto: AP/BTA
Den andre grunnen – dette er de siste løpene i karrieren til den store Dennis Hermann-Wick (Tyskland), Marte Oslobu Roiseland (Norge) og Anais Chevalier Boucher fra Frankrike. De fikk selskap av en annen programlederfavoritt – Tiril Eckhoff. De fire har totalt 128 startheder til verdenscup, verdensmesterskap og olympiske leker. De sa «farvel» rett i dette brettsportens Mekka.
På siste dag ble det klart at den tyske treneren Mark Kirchner, tre ganger olympisk mester, trekker seg. Herr Kirchner husket forresten med et smil leirene som det tyske laget arrangerte i Belmecken. “Hilsen til alle i Bulgaria. Belmeken er et flott sted å trene,” fortalte han oss under den korte praten vi rakk å ha.
Og apropos Tyskland, de tyske konkurrentene var de eneste som veldig strengt tok på seg masker umiddelbart etter løpene, ved ankomst og avreise fra vintersenteret og på hotellet. Som for å minne oss på at pandemien ikke kan glemmes.
Fredagens kvinnesprint ble avlyst på grunn av kraftig tåke og ble arrangert dagen etter. Dette gjorde det mulig for oss å møte den bulgarske delegasjonen. Dessverre var Milena Todorova syk og bommet på startene i Oslo. Beskjeden og vedvarende – dette er førsteinntrykket av Lora Hristova, Valentina Dimitrova og Blagoi Todev, de unge løvene til laget vårt. Alle tre har et stort potensial, vi tror oppriktig på deres fremtidige store suksesser.
Den mest erfarne av teamet vårt – Vladimir Iliev, feiret bursdagen sin 17. mars. Og resultatene hans i Oslo ble nummer 34 på sprinten og nummer 29 i jakten. Toni Sinapov fullførte vårt herrelag i Holmenkollen. Og det som er imponerende er at bortsett fra vår beskjedne gruppe, var det også bulgarske fans av konkurransene til det norske skisenteret.
Vanya med idrettens absolutte hegemoni for øyeblikket – Johannes Tingnes Bö
Foto: Personarkiv
Tyske Vanessa Hintz, som sesongen 2022-2023 også var den siste, roste Belmeken. Den siste dagen gikk Vanessa mot Holmenkollen sammen med en stor gruppe fans som tok bilder med henne. “Er du bulgarsk? Todorova – hun er din beste konkurrent akkurat nå, er hun ikke?” – tyskeren henvender seg til oss. Vi svarer bekreftende og spør etter tur: “Husker du Belmeken?”
“Selvfølgelig. Det er et spesielt sted. En veldig god base for trening og forberedelse. Luften er annerledes der. Jeg har bare gode minner.” Og vi er taktfullt stille om tilstanden til Belmeken-basen i dag.
Den siste dagen, under de to massestartene, var det ingen bulgarsk deltagelse. Men følelsene manglet ikke. Kort før kvinnefinalen tok Johannes Bö seg til banen og tapte for tredobbelt Beijing 2022 olympisk mester Marte Olsbu, som ble nummer to i sitt siste løp. En fin gest mellom to flotte idrettsutøvere.
Et hav av følelser skiltes også med fansen til en annen gullvinner fra Beijing – Denise Herman-Vick. Og hun avsluttet mesterskapskarrieren – med seier på sprinten.
Hvis du tror bare fotball er en lidenskap, bør du se den enorme tilskuerrekken på vei til Holmenkollen Vintersenter. Lørdag, da det var to løp og i stedet for tåke, kom solen i Oslo, tilskuerne på tribunen og på banen var rundt 25 000. Og etter arrangementet drar disse folkene veldig raskt hjem, da det er flere tog T-banens rutetabell og organiseringen av vertene er på et perfekt nivå. Ingen kommer med bil, det er ingen store trafikkork, og politiet får deg ikke til å føle at du gjør noe galt ved å bestemme deg for å delta på et idrettsarrangement.
Det er øl for alle, selvfølgelig, dyrere enn i Bulgaria. Bestiller du på en restaurant starter prisen på rundt 9-10 euro. Det finnes i supermarkeder rundt 3-4 euro. Det skal bare bemerkes at feiringen i den norske leiren i anledning den vellykkede sesongen startet med deponering av ti øl i en snøhaug foran lagets garderober (med “garderober” mener du den enorme skytebanen som huser det norske laget).
“I følge en studie har bare 2% av folk oppdaget talentet sitt. Er Johannes Bö en av disse 2%,” spurte den bulgarske europeiske ungdomsmesteren Blagoi Todev. Spørsmålet er retorisk.
Og hvis Ole Einar Björndalen er kongen av denne sporten, er Johannes den nye prinsen. Det var det Georgi Mitkov kalte ham, en tidligere konkurrent og nå også en stor fan av laget vårt, som ofte følger ham i starten. Faktisk gratulerte den virkelige kongen av Norge – Harald V, personlig den store mesteren Bø. Her til lands er det ikke overraskende. Skiskyting, og vintersport generelt, er en religion for nordmenn.
Til slutt – vi så ikke nordlyset, men vi rørte ved skiskytterstjernene. Noen ganger skinner de med et mer fengslende og klarere lys. Spesielt i Holmenkollen – Skiparadis.
Johannes Bö er prinsen av skiskyting – det hevder Georgi Mitkov, en langvarig konkurrent, og nå en av de bulgarske fansen som støtter vår. På bildet – han og den store norgesmesteren
Foto: Personarkiv
