Norge avslutter salget av nye bensin- og dieselbiler etter to år, et tiår foran EU. Landet er verdensledende innen bruk av elektriske kjøretøy (EV), og veiene gir et glimt inn i fremtiden for mobilitet i Europa, skriver Euronews i et spesialinnslag.

Elbiler utgjør nå mer enn 20 % av alle personbiler i landet og nesten 84 % av nye biler som selges. Når plug-in-hybrider telles, er tallet nærmere 90 %, ifølge Norges Vegforbund (OFV).

– Fra et praktisk synspunkt er alt annet enn en elektrisk personbil rett og slett ikke attraktivt for kjøpere, sier forbundets administrerende direktør, Solberg Thorsen.

Vi er det første landet som har drept forbrenningsmotoren.

Derimot er mindre enn halvparten av nye biler som selges i EU elektriske eller hybride. Hvordan oppnådde Norge høye tall og suksess med å oppmuntre til kjøp av elbiler?

De elektriske årene

Ifølge Solberg Thorsen startet Norges vei til å gjenoppfinne elbiler på 1990-tallet, da landet begynte å støtte opp om Think, en kompakt elbil designet først og fremst for bykjøring som Ford Motor hadde eid i flere år.

Den gang lyktes Think «å overbevise den norske regjeringen om å gi dem subsidier og å frita elbiler fra alle bilavgifter», forklarte han. Elbiler kjører gratis på bomveier, parkerer gratis, og deres tilgang til ferger på dette tidspunktet er også gratis. De er fritatt for merverdiavgift og importavgifter, som tradisjonelt er høye for biler i Norge.

Alle disse insentivene har skapt et gunstig miljø for Think og deres biler for å komme inn på markedet.

Så kom Tesla

Til å begynne med slet imidlertid batterielektriske biler med å få trekkraft, «og det var ikke før markedsintroduksjonen av Tesla Model S at ting virkelig begynte å skje», sa Solberg Thorsen.

Elbilen Think City hadde en relativt kort rekkevidde på 160 km og en toppfart på rundt 100 km/t, mens Tesla S bød på rundt 426 km på en enkelt lading med en toppfart på 209 km/t – med mer plass og flere luksusfunksjoner.

Da Tesla Model S bygde på suksessen, så andre bilprodusenter en mulighet og begynte også å introdusere batterielektriske biler.

Det var da det hele eksploderte, sa Solberg Thorsen.

«Da Nissan Leaf, e-Golf og Tesla Model S kom på markedet, så vi en reell endring, og spesielt fra 2018 og 2019 til i dag har det vært en veldig sterk vekst.

Høykonjunkturen fikk det norske Stortinget til å gjennomgå insentiver og privilegier som elbiler nyter godt av, men «de var likevel enige om at det var veldig viktig å beholde dem», og noe av forklaringen er at «selvfølgelig er Norge et oljeproduserende land. sa Solberg Thorsen.

Vi trodde – og tror fortsatt – at elektrifisering av veitrafikken er en av hovedmåtene for å oppnå Paris-avtalen.

Parisavtalen, en juridisk bindende internasjonal traktat om klimaendringer vedtatt i 2015, slår fast at land må begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader Celsius.

Incentivene for å kjøpe elbiler i Norge har blitt noe mindre gunstige enn tidligere de siste årene, la han til, men økende miljøbevissthet og sterkere ladeinfrastruktur har oppmuntret nordmenn til å omfavne elbilene som hovedtransportmiddel.

Pålitelig ladenettverk

Ifølge Vegforbundet og Norsk Elbil-Forbund er det «hovedsakelig» som må skje for å sikre en reell og rask overgang til elektrisk transport opprettelsen av en helhetlig ladeinfrastruktur.

Upålitelig ladeinfrastruktur og lange ventetider – spesielt i høye perioder – «har vært et problem fra starten av», sa Peter Haugneland, visegeneralsekretær i Norsk Elbilforbund. Men problemet forsvinner stadig.

I begynnelsen av overgangen til elektrifisering, mellom 2010 og 2015, var det «veldig vanskelig å finne en ladestasjon på hovedveiene eller i byene», forklarte han. De fleste ladet kjøretøyet hjemme og brukte det elektriske kjøretøyet sitt for å komme seg rundt.

Men etter hvert som elektriske kjøretøy har kommet til å skryte av større batterier og utvidet rekkevidde – slik at sjåfører kan bruke dem utover den daglige pendlingen og til og med reise på ferie – har behovet for flere ladeporter over hele landet blitt viktigere.

Den nye gruppen elbilkunder ønsker også å bruke bilen til lengre turer,” sa Haugneland, “og også folk som bor i bygårder som ikke har ladere hjemme trenger selvfølgelig også et offentlig ladetilbud eller i det minste for å kunne lade opp på jobb.”

Og det er “noe vi jobber aktivt med,” la han til.

Norsk Elbilforening, også kjent som Norsk Elbilforening, er en ideell organisasjon med over 120 000 medlemmer som betaler en årlig medlemskontingent for å bidra til å fremme adopsjon og bruk av elektriske kjøretøy. Til gjengjeld engasjerer organisasjonen seg aktivt med politikere for å lobbye for elbilvennlige retningslinjer og forskrifter.

Norsk Elbilforening har laget en nasjonal ladedatabase der den fører statistikk for alle stasjoner i landet. Ifølge dem går ting «i riktig retning».

Norge har det tredje største offentlige hurtigladenettverket i Europa etter Tyskland og Storbritannia, som har mer enn 10 ganger så mange innbyggere.

Betalingsmetoder og brukeropplevelse

Norsk elbilforening anslår at det nå er rundt én hurtiglader for hver 100 elbil i Norge, noe som er nok til å unngå rekkeviddeangst blant nye og fremtidige elbileiere.

Haugneland sier at snublesteinen som nå trenger oppmerksomhet er mer kompleksiteten i betalinger og lademetoder for elbiler.

Det eneste i Norge du ikke kan betale med kreditt- eller debetkort er hurtiglading, sa han og la til at lading på ulike stasjoner ofte innebærer «en jungel av ulike betalingsløsninger.» .

Elbilførere i Norge må samarbeide med ulike ladeleverandører, som hver krever registrering på ulike plattformer og apper. Prosessen tar tid og fører til lange køer ved ladestasjoner, sa Haugneland.

— Så det er noe vi også jobber med, sier han, og viser til at Stortinget har bestemt at alle ladestasjoner skal ha kortbetalingsmulighet fra i år.

Vil Europa noen gang ta igjen Norge?

Solberg Thorsen sa at fremtiden for elbiler i Norge ser “ganske lys ut”, med landet på vei til å gå helelektrisk “mange år foran Europa”.

Det vil ta tid, trolig frem til 2040, før vi ser en stor endring i Europa», spådde han.

En av utfordringene som fortsatt hindrer mange europeere fra å kjøpe elbiler, er at den opprinnelige kjøpesummen kan være betydelig høyere enn for konvensjonelle forbrenningsbiler. Men Haugneland er overbevist om at etter hvert som markedet for brukte elbiler vokser, vil elbiler bli rimeligere og attraktive for et bredere publikum.