Norske grensevakter patruljerer med snøskuter langs grensen til Russland, som er relativt kort – rundt 200 kilometer. Men også der føler vi at det har skjedd endringer siden begynnelsen av krigen i Ukraina.
«Det er spesielt her fordi Russland er ekstremt nært», forklarer grensevakt Emilie Engelien. “Vi kontrollerer grensen og sørger for at det ikke er ulovlige kryssinger. Du kan se at vi er der og vi er hele tiden klare til å reagere.”
Hvordan Russland-sanksjoner rammet Norge også
Foreløpig er det stille i «ingenmannslandet» mellom Norge og Russland. Men i grensebyen Kirkenes ved Barentshavet, hvor det bor rundt 3,5 tusen mennesker, er det annerledes. Den store naboen er så nærme at til og med noen av gatenavnene er på begge språk. På slutten av 1980-tallet ble det bygget et stort verft der. Den kalde krigen var over, tinningen var til å ta og føle på. Virksomheten på begge sider av grensen har gått bra i årevis.
Store russiske nordsjøfisketrålere kommer fortsatt til Kirkenes for reparasjoner. Verftet er den største arbeidsgiveren i regionen. Men sanksjonene rettet mot Putin og hans regime rammet også det norske selskapet.
Siden Russland ble ekskludert fra det internasjonale SWIFT-betalingssystemet, kan russiske kunder ikke lenger betale, sier verftssjef Greger Manswerk, og peker på en gruve-gorab. “Han skulle seile om to dager, og en annen skulle komme i hans sted. Men vi vet ikke om den russiske klienten i det hele tatt er i stand til å betale forskuddet.”
Rundt 100 personer jobber på verftet. Det er mange bestillinger, men noen vil nok miste jobben nå. Det er ikke bare reparasjonsskip som kommer fra Murmansk – mange russiske arbeidere har flyttet til Norge fordi de har bedre jobbutsikter. De sier de har klart å overleve etter to år med pandemien, men sanksjonene mot Russland kan nå bli fatale for dem.
Regjeringen lover hjelp
Norges økonomiminister Jan Christian Vestre har allerede kommet to ganger fra Oslo for å møte de store sjefene som etterlyser statsstøtte. Vestre lover hjelp, men sier: “Situasjonen er forferdelig. Bedrifter her driver mye med russiske kunder. Derfor er det viktig å beholde jobbene til folk i grenseregionen.” Det forventes at verftet og andre virksomheter vil ha lettere tilgang på kreditt for å klare krisen.
Nordmenn er ikke bare bekymret for økonomien sin. Sikkerhetssituasjonen har endret seg dramatisk siden krigen startet i Ukraina. På de vestlige fjordene i Norge holdes det øvelser annethvert år til forsvar av landet. Men i år foregår «Cold Response»-øvelsen på høyden av storkonflikten mellom NATO og Russland. Det er 30.000 soldater som deltar i øvelsen, hvis manøvrer er bare 800 km fra Russland.
Norge svarer Russland
En gang var det også fellesøvelser med Russland, men nå er alt annerledes, understreker kontreadmiral Rune Andersen. “Dette er en helt ny situasjon som åpner en ny æra for europeisk sikkerhetspolitikk. Det er riktig og viktig at flere NATO-land som Norge og Tyskland styrker sine væpnede styrker. Det er også nødvendig å utdype samarbeidet i fremtiden.”
Arktis er rikt på råvarer, som kampen for har pågått lenge. Russland hevder og demonstrerer en militær tilstedeværelse. Derfor har Norge til hensikt å gjengjelde i naturalier.
Grensevakt Emilie Engelien sier familien hennes i Oslo stadig spør henne hvorfor hun valgte å tjenestegjøre akkurat på det stedet. “Mine slektninger mener det ikke er trygt nok her – og de er bekymret for krigen i Ukraina. Så de spør meg jevnlig hvordan jeg har det. Men jeg sier alltid til dem at jeg har det bra.”
Engeliens militærtjeneste skal avsluttes om noen uker, men hun planlegger å forlenge den med ytterligere seks måneder – tidene er rett og slett for knappe.
