Den norske regjeringen har foreslått å endre personopplysningsloven for å innføre en aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier i det skandinaviske landet, melder dariknews.bg.
“Dette sender et ganske sterkt signal. Barn må beskyttes mot skadelig innhold på sosiale medier. De store teknologigigantene har tatt på hjernen til små barn. Vi vet at det er en oppoverbakke kamp, men det er også der politikk er nødvendig,” sa Statsminister Jonas Gar Støre, sitert av lokalavisa Vardens Gang. Ifølge statsministeren
Tekniske giganter misbruker sosiale medieplattformer og kan begrense brukernes tenkning og kritiske tenkning.
Personer som registrerer seg på sosiale nettverk blir for øyeblikket bedt om å samtykke til innsamling av dataene deres. Gjeldende samtykkealder for å gi personopplysninger er 13 år, men regjeringen vil øke denne med ytterligere to år for å implementere de nye reglene.
“Foreldre kan ikke stå alene i kampen mot teknologigigantene. Det er derfor vi vurderer tøffere lovgivning,” sa barne- og familieminister Herstie Tope i en pressemelding.
«Halvparten av dagens 9-åringer er på sosiale medier, og jeg deler frykten for at dette kan skade barn.
Vi vet at det er vanskelig for mange foreldre å stoppe barna sine fra å være på sosiale medier når så mange andre barn er der, la hun til, sitert av den norske utgaven av den engelske utgaven av Local.
Forslaget vil gjelde andre tjenester som samler inn personopplysninger. Regjeringen vil legge fram sitt forslag til offentlig debatt og vil prøve å forberede og vedta nødvendig lovverk så snart som mulig, bemerker den svenske avisen «Sweden Herald».
– Vi ser barna mye
under 13 år bruker et alarmerende antall timer på sosiale medier
og at aldersbegrensninger stort sett ignoreres», advarte på sin side forsknings- og høyere utdanningsminister Kari Nessa Nordthun til Dagbladet.
Barne- og familieavdelingen jobber for tiden sammen med flere andre avdelinger for å finne en måte å strengere regulere aldersgrensen på sosiale medier. Regjeringen skal i høst legge frem en stortingsmelding om digital barnesikkerhet. “Så vi studerer hvordan vi kan innføre en aldersgrense i tillegg til andre tiltak for å bedre beskytte barn,” sa Tope. Ifølge henne kan bankkontoer eller andre lignende verifiseringsverktøy bli en mulig løsning for å forhindre at for små barn får tilgang til sosiale nettverk som Instagram, TikTok og SnapChat. Tope forsikret det
Regjeringen vil undersøke om barn vil kunne omgå de nye reglene,
og at det for tiden søkes etter løsninger for aldersverifisering.
Regjeringens planer har vakt blandede reaksjoner, selv om regjeringskoalisjonen har stortingsflertall for aldersgrenser på sosiale medier. Opposisjonen Kristelig Folkeparti går imidlertid imot vedtaket i sin nåværende form. Dens nestleder og tidligere barne- og familieminister Hel Ropsta, sitert av publikasjonen «A Be Se Nyheter», mener den foreslåtte aldersgrensen på sosiale nettverk i sin form ikke løser noe. Ifølge Ropsta er det det
krevde først innføring av elektronisk identifikasjon for borgere før det ble pålagt en aldersgrense.
Først når identifikasjon «blir en realitet, kan aldersgrensen bli gjeldende».
I mellomtiden sa britiske «Guardian», som dekker nyhetene, at det som skjer i Norge ikke utgjør noen presedens. Australia kunngjorde for eksempel også et forbud mot sosiale medier for små barn og sa at det ville blokkere barns tilgang til sosiale medier og andre digitale plattformer. Aldersgrensen er ennå ikke fastsatt, men den vil trolig være mellom 14 og 16 år. Frankrike tester ut et forbud mot mobiltelefoner på skolen for elever under 15 år. Hvis programmet viser seg effektivt, kan det rulles ut over hele landet allerede i januar.
Til høst og vinter vil den norske regjeringen se nærmere på barns digitale liv. I november forbereder en kommisjon å publisere en rapport om virkningen av «på skjermen» i skoler og barnehager.
