Milliarder av fjellformasjoner kalt polymetalliske knuter, som inneholder kobber, nikkel, jern, mangan, kobolt og sjeldne jordarter, finnes i de dypeste delene av havbunnen, hvor intet lys trenger inn.

Disse råvarene er avgjørende for EUs økonomi da de brukes til å lage batterier til elbiler, solcellepaneler og halvledere.

I dag prøver blokken å overvinne sin knapphet ved å åpne nye forsyningskjeder, men mange land nekter å hente ut råvarer fra havbunnen, skrev Euronews i en artikkel om temaet.

Forskere vet lite om de unike økosystemene hvis overlevelse avhenger av disse knutene, fordi menneskeheten til nå har investert mer i å utforske verdensdypet enn i havets dyp.

I dag bekymrer det geopolitiske kappløpet om å kartlegge havbunnen med uprøvd teknologi naturvernere som advarer om irreversible skader på marine økosystemer, og verdens ledere er splittet.

EU-kommisjonen og Europaparlamentet leder oppfordringene til et internasjonalt moratorium for dyphavsgruvedrift inntil vitenskapshullene er lukket. “Våre bekymringer er knyttet til beskyttelse og restaurering av havmiljøet, biologisk mangfold i dyphavet og demping av klimaendringer,” sa en talsperson for EU-kommisjonen til Euronews.

Det største «gullrushet» kan starte i alle verdenshaveneDet antas at det finnes enorme forekomster av nikkel, kobolt og andre verdifulle ressurser i dyphavet.

Virkningen av forurensning og tap av biologisk mangfold på fiske og forsyning av marine produkter er også bekymringsfull.

EU har investert mer enn €80 millioner i forskningsprosjekter knyttet til dyphavsgruvedrift, med resultater som viser betydelige hull.

“Langtidsstudier er nødvendig for å vurdere den fulle virkningen av gruvedrift på biologisk mangfold og økosystemtjenester i havbunnen og dyphavet, samt deres potensiale for utvinning,” la talspersonen til i EU-kommisjonen.

Hovedaktørene i sektoren har også tatt til orde for moratorium. BMW, Volvo, Google og Samsung har lovet å ikke kjøpe metaller utvunnet fra havbunnen.

Så langt har imidlertid bare syv EU-land – Spania, Frankrike, Tyskland, Sverige, Irland, Finland og Portugal – åpenlyst bedt om en slutt på gruvedriften.

Noen land skiller seg fra EU-posisjonen.

Belgia forbereder lovgivning for å bestemme under hvilke betingelser regjeringen kan “sponse driften av et selskap på et tidspunkt i fremtiden”, ifølge utenriksdepartementet. Representanter for belgiske gruveselskaper fulgte regjeringen under forhandlinger for International Seabed Authority (ISA), et lite kjent mellomstatlig organ som har til oppgave å regulere dyphavsgruvedrift i internasjonalt farvann.

Gruveindustrien er på vei til bunnen av havet. Hva kan gå galt?Kan vi til og med bruke edle metaller i dyphavet for en fremtid drevet av fornybar energi?

Mangelen på enstemmighet i EU undergraver innsatsen for et moratorium.

“På møtene er det ingen EU-talsperson som snakker på vegne av alle medlemslandene. I stedet presenterer hver sin posisjon,” sa Claudia Kremers, forsker i internasjonal havstyring ved IDDRI.

Norge kan bli det første landet i verden som utvinner metaller fra havbunnen. Et regjeringsvedtak om å åpne 281 000 km² – et område på størrelse med Italia – for havbunnsgruvedrift skal stemmes over i det norske parlamentet denne høsten.

Mens Norge sier at gruvedrift vil være bærekraftig og ansvarlig, advarer miljøvernere om at hvis det vedtas av parlamentet, vil det være en av de verste miljøvedtakene landet noen gang har tatt.

Storbritannia har også nektet å støtte moratoriet, til tross for en appell fra en gruppe opposisjonelle parlamentsmedlemmer til statsminister Rishi Sunak.

“Stemmene mot dyphavsgruvedrift har aldri vært høyere, men en håndfull regjeringer som Norge og Storbritannia har sine interesser på hjertet,” sa Greenpeace-forkjemper Haldis Tjeldflaat Helle i Skandinavia. – Å starte dyphavsgruvedrift i Arktis ville være en forbrytelse. Norge er verdensledende, men har tilsynelatende ikke forstått den økende motstanden mot denne destruktive industrien, legger han til.

Norge har oppdaget betydelige mineralressurser på sin kontinentalsokkelDet skandinaviske landet vurderer om de skal åpne sine offshoreområder for dyphavsressursutvinning

Norges foreslåtte gruveområde omfatter den arktiske øygruppen Svalbard, et område under norsk suverenitet hvor andre land, inkludert EU og Storbritannia, historisk sett har hatt like handelsrettigheter i sine farvann. I henhold til Spitsbergen-traktaten av 1920 skulle undertegnende land ha lik tilgang til fiske så vel som til industriell, gruvedrift og kommersiell virksomhet.

Hvis EUs oppfordringer om å avslutte dyphavsgruvedrift ikke blir fulgt, kan naboene fortsette å gruve i områder der de kan kreve ressursrettigheter.

“Det er en aktiv debatt mellom europeiske land og Norge angående sokkelrettigheter rundt Svalbard,” sa en talsperson for Deep Sea Resources Conservation Coalition, en gruppe internasjonale organisasjoner. “Norges intensjon om å åpne området for dyphavsgruvedrift vil øke kontroversen om behovet for å beskytte det sensitive marine miljøet mot slike ødeleggende aktiviteter.”

– Det er dypt problematisk at den norske regjeringen foreslår å åpne Arktis for miljøødeleggelser mens SAA-landene fortsatt forhandler om dyphavsgruvedrift skal finne sted, ifølge Greenpeaces Helle. “I hovedsak spiller de med internasjonal lov og setter forholdet til nabolandene og deres rykte som havstat i fare,” la han til.