Svalbard, en arktisk øygruppe som er hjemsted for flere isbjørner enn mennesker, er på nippet til å bli åsted for en kald krig mellom Norge og EU (EU).

I løpet av de kommende ukene risikerer EU-fiskefartøyer som kommer inn i farvann rundt Svalbard å bli arrestert og deres eiere straffeforfulgt fordi Norge hevder fiskekvotene der er oppbrukt, melder Politico.eu på nett.

Debatten om tillatte fangster er en brennende arv fra måten EU omfordelte fiskekvoter over hele kontinentet etter Brexit. Nordmennene hevder at Brussel ulovlig bevilget seg selv en større fisketrål utenfor kysten av Svalbard enn den hadde krav på.

– Det er ikke folkerettslig grunnlag for at EU skal fastsette kvoter i norske farvann, sa Odun Halvorsen, statssekretær for den norske utenriksministeren, til media.

I diplomatisk korrespondanse anklaget Brussel og Oslo hverandre for brudd på folkeretten i forsøk på å fastslå nye torskefangster.

Den politisk mektige fiskerinæringen er i sentrum av konflikten, men geopolitikk lurer i bakgrunnen.

Norge er på vakt mot at EU prøver å skape rettslige presedenser for å forsvare sine interesser i den stadig mer strategiske arktiske regionen, der global oppvarming åpner for flere muligheter for sjøveier og naturressursutvikling.

I diplomatisk korrespondanse sett av Politico, “merket Norge EUs økende interesse for Arktis” og advarte om at juridiske kamper kan ha “utenrikspolitiske og sikkerhetsmessige implikasjoner.”

Brexit har skylden

Avtalen om Storbritannias utmelding av EU skapte konflikt med Norge. EU og Storbritannia har blitt enige om å dele eksisterende fiskekvoter mellom seg, som bestemmer hvor mye fisk av hver art som kan fanges. Som en del av post-Brexit-avtalen bevilget Brussel 24.645 tonn til EU-fartøyer som fisker utenfor Svalbard.

Disse tallene ble umiddelbart bestridt av Norge. Oslo insisterer på at de har enerett til å regulere fisket i regionen og har redusert EU-fangstene rundt Svalbard til nesten 18.000 tonn. – Kontroll av ressursene i våre nasjonale farvann er et spørsmål av grunnleggende nasjonal interesse, så vel som for EU og dets medlemsland i EUs farvann, sier Halvorsen.

Brussel bestrider den norske kvoten og påberoper seg Svalbardtraktaten. Denne traktaten, undertegnet i Paris i 1920, la begrensninger på Norges suverenitet over øygruppen. I sin diplomatiske melding hevdet EU at Norge hadde diskriminert Brussel til fordel for norske og russiske skip.

EUs fiskerikommissær Virginius Sinkevičius forsikret næringen i et brev som media ble sett i april om at han ville «støtte de juridiske rettighetene til den europeiske fiskerinæringen» og at kommisjonen «analyserer tiltak passende tiltak for å motvirke Norges diskriminerende tiltak. Oslo holder imidlertid fast ved tiltakene de har innført.

Etter møte med Singevičius i februar kalte Norges fiskeriminister Od Emil Ingebrigtsen EU-kvotene for «totalt uakseptabel oppførsel» og sa at ethvert fiske utenfor Norges tildelte kvoter «vil være fiske ulovlig og vil bli straffet av kystvakten etter vanlige regler. sti’.

Mens EU anklager Norge for å bryte folkeretten, sier Oslo at EU-kommunikasjonen «inneholder elementer som kan tolkes som støttende synspunkter som vil undergrave rettssikkerhet og forutsigbarhet, undergrave effektiv miljøkontroll og ansvarlig ressursforvaltning og som en logisk konklusjon kan føre til til potensielle implikasjoner for utenriks- og sikkerhetspolitikk.”