“Haukene” er ute. Norges sentralbank, Norges Bank, hevet hovedrenten med et halvt poeng torsdag og satte innskuddsrenten over natten til 3,75 prosent. Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) strammet på sin side inn pengepolitikken med et kvart punkt, og tok den til 1,75 prosent. Bank of England skal også heve rentene torsdag.
Dersom SNB innfridde konsensusforventningene, forpurret Norges Bank på sin side prognosemakernes spådommer. Av 32 økonomer spurt av Reuters forrige uke, ventet 24 en økning begrenset til et kvart poeng og bare åtte satset på en økning på 50 basispunkter.
Bevegelsen vil fortsette. Den norske sentralbanken har indikert at den vurderer en ny økning i august og planlegger å heve styringsrenten til 4,25 prosent til høsten. På valutamarkedet styrket kronen seg til 11,55 mot euro, mot 11,64 like før kunngjøringene.
Les også:
Sentralbanker, timen for vendepunktet
Lønnsvekst
“Hvis vi ikke hever styringsrenten, kan priser og lønninger fortsette å stige raskt og inflasjonen feste segsa guvernør Ida Wolden Bache i en uttalelse. Med 6,7 % i mai er norsk inflasjon sterkere enn ventet, og institusjonen spår en årlig lønnsvekst på 5,5 % i 2023. Samtidig har kronen svekket seg på grunn av en kursdifferanse som er mer gunstig for valutaer som euro. Mens Norge var et av de første vestlige landene som hevet renten i 2021 etter pandemien, har tempoet i pengepolitiske innstramminger i ettertid vært lavere enn i eurosonen.
“Pengepolitisk utvalg viser vilje til å støtte valutaen og begrense importert inflasjonbemerker JPMorgan-økonom Morten Lund. Norges Bank viser nok en gang at den ikke er redd for å markere seg blant sentralbanker i utviklede markeder.»
I Sveits har SNB “ikke utelukket at ytterligere rentehevinger vil være nødvendig for å sikre prisstabilitet på mellomlang sikt“.
(med Reuters)
