Norske myndigheter ferdigstiller en plan for å utvinne en rekke metaller fra bunnen av Grønland og norske hav til sørvest for Svalbard-øygruppen for å hjelpe Europa med å dekke sitt presserende behov for slike ressurser.

Amund Viek, statssekretær i det norske olje- og energidepartementet, sa til Financial Times at dyphavsgruvedrift vil hjelpe Europa til å gjøre en grønn omstilling med sitt presserende behov for mineraler og sjeldne jordarter.

Financial Times konstaterer at Oslo ønsker å starte utvinning av metaller i et område nesten på størrelse med Tyskland, og Norge kan bli det første landet som får tak i råvarene som trengs for å lage batterier fra havbunnen. Samtidig kan det ifølge grove anslag dukke opp 38 millioner tonn kobber i dette området, samt forekomster av kobolt, som brukes til produksjon av batterier til elektriske kjøretøy. Det kan også være sjeldne jordmetaller som neodym og dysprosium, som brukes i montering av elektriske kjøretøy og vindturbiner; Videre kontrolleres tilførselen av disse metallene i dag hovedsakelig av Kina.

Energidepartementet har til hensikt å legge fram for Stortinget i løpet av de neste to ukene en plan som vil åpne opp havområdet for leting og ressursutvinning. Avstemningen om prosjektet er ventet til høsten.

Svalbardtraktaten av 1920 ga Norge rett til å utnytte Svalbard og territorialfarvannet. Russland, EU og Storbritannia krangler imidlertid med Norge i hvilket område av Oslo som kan utføre slike aktiviteter.

I mellomtiden har Norges nåværende planer om å utvikle gruveindustrien fått innvendinger fra fiskere og miljøvernere på grunn av mulig fremtidig havforurensning.

For tiden utforsker også gruveselskaper i Kina, Japan, New Zealand og Papua Ny-Guinea måter å utvinne metaller fra territorialfarvannet deres.