Er det farlig å spise oppdrettslaks? Etter flere kontroverser forsøker Norge, verdens ledende produsent og ledende leverandør til Frankrike, å forbedre bildet av sin stjernefisk, men debatten om helsepåvirkning er langt fra avgjort, det samme er konsekvensene for miljøet.
November 2013: en rapport fra Envoyé Spécial (Frankrike 2) skaper oppsikt i Frankrike. Han presenterer norsk laks som «verdens giftigste mat», full av kjemikalier.
Noen måneder tidligere anbefalte den norske regjeringen selv at gravide kvinner og barn begrenser forbruket av fet fisk som laks, da lipidene deres spesielt holder på forurensende stoffer.
Sommeren 2014 falt lakseimporten til Frankrike med 5 % fra år til år. En nedgang knyttet fremfor alt til oppgangen i verdenspriser.
Men «det er mulig at (kontroversene) har hatt innvirkning, selv om det er vanskelig å kvantifisere det,» anerkjenner Gabriel Chabert, markedssjef i Frankrike for det norske konsernet Marine Harvest, verdens ledende produsent av oppdrettslaks.
Problemstillingen er avgjørende for Norge, som produserer 1,2 millioner tonn per år og eksporterer 15 % til Frankrike, den største kunden. Norge er også Frankrikes ledende leverandør, med 85 % av markedsandelen.
– Nivåene av forurensninger i oppdrettslaks er godt under standardene fastsatt av helsemyndighetene, går motangrep Randi Nordstoga Haldorsen, leder for mattrygghet i Marine Harvest, hvor AFP kunne besøke. midten av september.
– Færre antibiotika og dioksiner –
Det overveldende flertallet av norske gårder har gitt opp å bruke antibiotika, bekrefter Greenpeace Norge.
De er ikke lenger nødvendige fordi «vi har vaksinert laks i årevis. Det er nesten ikke flere sykdommer, forklarer Hermund Asheim, leder av en av Marine Harvests 114 oppdrettsanlegg, tapt i en tåkete fjord, 100 kilometer nord for Bergen, Norges andre by.
Plassert på havet som gigantiske vannliljer, garn på 30 meters dyp omslutter 60 000 til 180 000 laks hver.
Testet av Forbrukerforeningen «60 Million Consumers» i sommer viste 18 oppdrettslaksefileter, inkludert ti norske, ikke «kvantifiserbare antibiotikarester».
Norge fremhever også fremgangen på PCB (polyklorert bifenyl) og dioksiner, industrirester som mistenkes for å være kreftfremkallende.
– På ti år har de falt med en tredjedel, konstaterer Ingvild Eide Graff, forskningsdirektør ved Nasjonalt forskningsinstitutt for ernæring og sjømat (Nifes).
PCB finnes i all laks som er testet av 60 millioner forbrukere, men i “lave nivåer”. I Frankrike har Generaldirektoratet for mat (DGAL) i løpet av de siste fem årene kun påvist to laks som ikke er i samsvar med disse forurensningene. I 2013 oppfylte all norsk laks som ble testet europeiske standarder.
Denne utviklingen er knyttet til laksematen, pellets som tidligere hovedsakelig var sammensatt av mel og oljer fra småfisk, forurenset av marin industriell forurensning.
I dag inneholder de mer vegetabilsk olje (raps, noen ganger soya).
For å ta hensyn til denne utviklingen jobber en norsk vitenskapskomité med en ny vurdering av toksisiteten til laks som skal publiseres i slutten av 2014.
– Når vi er ferdige, tror jeg regjeringen vil revidere sin anbefaling, sier Janneche Utne Skaare, forskningsdirektør ved Veterinærinstituttet.
For Nifes kan vi uten problemer «spise mer» laks som «ikke er mer forurenset enn andre matvarer», fastholder Ms. Graff. Og norsk laks er «ikke mer giftig» enn skotsk eller irsk, anslår Patricia Chairopoulos som har utført studien av 60 millioner forbrukere.
– Hva med sprøytemidler? –
Men forskerne er ikke alle enige. For Jérôme Ruzzin, toksikolog ved Universitetet i Bergen, er oppdrettslaks «i dag et helt annet matprodukt enn det vi spiste for fem år siden», nettopp på grunn av modifikasjonen av maten.
Absolutt ingen dioksiner i rapsolje, men hva med sprøytemidler? spør forskeren.
Dette spørsmålet «fortjener å bli fulgt nøye med», anerkjenner Ingvild Graff. Til nå, i Norge som i EU, «har det ikke vært noen grenser for sprøytemidler i laks fordi det ikke virket nødvendig. Men etter hvert som sammensetningen av maten utvikler seg, kan dette endre seg, understreker hun.
For Patricia Chairopoulos er plantevernmidler «hovedproblemet», kanskje også fordi norske gårder ofte er «nært kysten, mer utsatt for visse forurensninger som kommer fra særlig landbruket».
Endringen i kostholdet til oppdrettslaks har også redusert omega-3-innholdet, kjent for å beskytte mot hjerte- og karsykdommer.
Til tross for dette, “er det 200 ganger flere liv reddet av de gunstige effektene av laks enn tapt på grunn av kreft forårsaket av dioksiner,” sier Ms. Graff, som siterer en studie fra 2011 av FAO og Organisasjonens verdenshelse.
Oppveier fordelene ulempene? “Jeg tror ikke på det. Dette har ikke blitt vitenskapelig demonstrert, og resultatene våre viser det motsatte,” svarer Jérôme Ruzzin.
I 2010 ledet han en studie på rotter fôret med lakseolje. De gunstige effektene av omega-3 forsvant hvis oljen ikke ble renset for forurensninger.
Marine Harvest begynner å avgifte fiskeoljen sin, men ikke vegetabilsk olje.
Usikkerhet omgir også ethoxyquin, en antioksidant som tilsettes fiskemåltider og oljer. Det er ingen offisiell vurdering av dets innvirkning på helsen selv om dette produktet opprinnelig ble brukt som plantevernmiddel.
“Det er overvåket, men ikke fjernet,” erkjenner Marine Harvest.
– Lakselus-
I Norge anses kvaliteten på fisken likevel som generelt betryggende. Debatten fokuserer faktisk på den økologiske effekten av husdyrhold.
– I noen regioner kan ikke næringen kontrollere lakselus, som ender opp med å ramme villaksen, som kan dø, beklager Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.
Ifølge ham gjør ikke produsentene nok innsats for å redusere volumet av laks i hver merd, noe som bidrar til utvikling av parasitter.
Kampen mot lus er imidlertid «vår store prioritet», forsikrer Catarina Martins, ansvarlig for bærekraftig utvikling i Marine Harvest. Selskapet respekterer nå andelen, fastsatt av myndighetene, på 97 % vann for 3 % fisk i garnene sine.
Produsenter bruker også små “renere” fisk for å suge opp parasitter. Men de kan ennå ikke klare seg uten kjemiske behandlinger.
Rømmingen av laks fra oppdrettsanlegg, på grunn av storm eller slitasje av garn, er også bekymringsfullt, fordi de da formerer seg med villaks.
“Det er mange spekulasjoner om de genetiske konsekvensene. Villfisken kan bli dårligere i stand til å overleve, sier Terje Svasand ved Havforskningsinstituttet, som har utviklet sin akvakulturavdeling enormt, med programmer for å overvåke elver og påvirkningen av husdyrekskrementer på det marine økosystemet.
Rømmingen har gått ned de siste årene, men 200 000 laks gjorde det likevel stort i 2013.
“Bransjen innoverer mye” for å løse disse problemene, men disse teknologiene “er veldig dyre. Det er kanskje derfor ting ikke går fortere, oppsummerer Solveig Van Nes, fra NGO Bellona.