Regjeringen foreslår strenge tiltak for å beskytte mindreårige
Norske myndigheter planlegger endringer i personopplysningsloven som vil øke aldersgrensen for bruk sosiale nettverk fra 13 til 15 år i det skandinaviske landet.
Statsministeren Jonas Gar Store fortalte publikasjonen “Vardens Gang”: “Dette sender et ganske sterkt signal. Barn må beskyttes mot skadelig innhold på sosiale medier. De store teknologigigantene går mot små barns hjerner. Vi vet at det er en oppoverbakke kamp, men det er det. Dette er også her en politikk er nødvendig.”
Bekymring for yngre brukere
Barne- og familieministeren Tope hirsty delt i en offisiell pressemelding: «Foreldre kan ikke stå alene i kampen mot teknologigiganter. Det er derfor vi vurderer tøffere lovgivning.»
“Halvparten av dagens 9-åringer er på sosiale medier, og jeg deler bekymringen for at dette kan skade barn. Vi vet at mange foreldre sliter med å holde barna unna sosiale medier, mens det er så mange andre barn.”la hun til den norske utgaven av «Lokal».
Utvidet omfang av tiltak
De nye reglene vil også påvirke andre digitale tjenester som samler inn personopplysninger, inkludert strømmeplattformer som Netflix. Forslaget vil være på offentlig høring før det endelig vedtas.
Minister for vitenskapelig forskning og høyere utdanning Kari Nessa Nordthun sa til Dagbladet: “Vi ser at barn under 13 år bruker et alarmerende antall timer på sosiale medier og at aldersbegrensninger i stor grad blir ignorert.”
Kontrollmekanismer
Barne- og familieavdelingen samarbeider med andre institusjoner for å innføre strengere kontroll med aldersgrenser. Tope hirsty sa at ulike alternativer for aldersbekreftelse, inkludert gjennom bankkontoer, ble vurdert for å hindre mindreårige i å få tilgang til plattformer som Snapchat, Instagram og TikTok.
Motstridende reaksjoner
Tidligere barne- og familieminister (2019-2021) og nåværende stortingsrepresentant for opposisjonen Kristelig Folkeparti, Hel Ropsta, sa til «A Be Se Nyheter» at forslaget i sin nåværende form ikke er effektivt nok. Ifølge ham bør elektronisk identifikasjon av borgere først innføres.
